Takk for gjenbrukshylla

Det ikke så ofte jeg blir med på avfallsplassen, men det gjorde jeg forleden. Vi skulle bli kvitt en full henger med hageavfall så det var greit å være to.

Mens vi tømte la jeg merke til aktivitet i gjenbrukscontaineren.

Gjenbrukscontaineren er et flott tiltak på vår avfallsplass. I den er det satt opp hyller så det er enkelt å sette fra seg bøker og små ting, og det er fortsatt plass på gulvet til større ting som møbler.


Jeg gikk bort og vurderte første seks stoler som kunne vært brukt på låven, men så falt øynene mine på dette glassfatet. Det er nesten 60 cm i diameter, og veier deretter. Jeg så at det var riper i malingen under, og sjekket om den lett kunne fjernes.

Vel hjemme gikk jeg igang med en glasskrape. Det skal innrømmes at det var en pirkejobb, men resultatet forsvarer innsatsen.



Det er veldig flott at noen tar seg bryderiet med å frakte et så uhåndterlig fat og sette det i hylla tilgjengelig for nye eier.

Hva jeg skal bruke det til? Hvis jeg noen gang skal lage Pavlova må dette fatet være perfekt. Eller til å legge opp salat til 30 på.

Inntil videre må jeg finne en plass i kjelleren til det.

De to drammeglassene var ren bonus. En runde i oppvaskmaskinen så er de klar til å fylles.

Hagegruff

Anne på Moseplassen viser fram det hun kaller sitt hagegruff, og spør om ikke andre kan gjøre det samme.

Denne oppfordringen kan jeg ikke passere. For hagegruff er nettopp ordet jeg har lett etter for å beskrive noen smertens barn i hagen.

Heldigvis sådde jeg gressfrø på det siste området i 2011 og da kunne jeg klippe en slags plen overalt. Det var en stor forbedring fra da det sto tett med mer enn meterhøye Burot bak låven. Det er derfor en luksus ikke å ha noen store akutte prosjekter, men bare vedlikeholde.

Det er klart at jeg skulle ønske at alle trær hadde pent stikka kanter hele tiden, men jeg har innsett at det er helt umulig før jeg er pensjonist og kan holde på i hagen hele dagen og hele uka.





















Jeg skulle også ønske at all Skallerkålen under bærbuskene var borte for godt, men jeg har tatt tiden - og på 1 time har jeg klipt under alle. Så akkurat det er overkommelig.

Det skråner ganske mye på hver siden av nedkjøringen til kjelleren derfor er det for bratt for den store gressklipperen. Så innimellom må jeg til med kantklipperen.

Det vokser ugress innimellom Flikkranstoppen, men jeg overser det i det daglige. 

Kjøkkenhagen ble forenklet i vår. Jordskokk og rabarbra klarer seg selv, men de små krydderurtene har helt druknet i ugresset.

Likevel klarer jeg å overse dette også. For et par timers luking ville gjort det mye bedre.

Det ligger en stor haug med hageavfall fra i fjor på den ene siden av nedkjøringen til kjelleren under låven. Der skal det plantes noen busker så fort haugen er borte.

Overalt i hagen er det høye planter som burde hatt bedre støtte. Jeg har notert det flere ganger, men får jeg ordnet det før det egentlig er forsent?

Men ikke noe av dette er virkelig ordentlig ekte hagegruff. Det er derimot 

gress i grus.

Her på tunet har gresset spist seg utover i grusen med 40 cm fra hver side.

Mest ille er det på plassen vi laget bak huset sent på høsten i 2011. Den er fullstendig overgrodd med ugress. Det er ikke meningen at dette området skal bli værende slik. Et trinn i en prosess fikk bare lengre varighet.

Jeg har en teori om at vi ikke var rause nok med singellaget på toppen av subbusen. Jeg tror at singellaget må være så tykt at det kan rakes jevnlig for å holdes løst. Da tror jeg ikke at ugresset får festet seg, men jeg har ikke testet teorien og det kan hende at jeg tar feil.

Nå har jeg sprøytet med eddik bak huset og venter på at det skal virkning.  På tunet har jeg begynt å spa opp, og etterhvert skal det fylles på singel.

60 sekker og en traktor

For ti år siden sto gårdens nyeste traktor på en av nabogårdene etter et motorhavari lenge før vi hadde kjøpt gården. Sånt kunne faktisk
mannen vurdere og konklusjonen ble salg. Heldigvis var det noen som gjorde seg nytte av resten av den.

Ferien var over det året og det ble mindre tid på gården. Mye av den
ble tilbrakt i dette rommet, - det gamle vedskjulet.

Der skulle det bli soverom! Litt vanskelig å forestille seg kanskje.

På det andre siden skulle det bli bad, og i dette hjørnet ble baderomsinnredningen senere plassert.

Etter at vi hadde fjernet veden, brukbare materialer og noen andre saker så fylte vi 60 søppelsekker med gammel sagflis og bark.

Nå hadde det vært gøy å ha bilde av det hengerlasset, men dessverre - det tenkte jeg ikke på da.

Arbeidet forsatte - om ikke hver dag - så iallefall i helgene. Innen neste helg hadde vi nådd en viktig milepæl.

Årets burdagsgaver

Da jeg hadde bursdag i forrige uke fikk jeg det jeg ønsker meg - en batteridrevet kantklipper. Det er vel i kategorien gaver man kun gir til dem som ønsker seg det.

Jeg har i alle år brukt en manuell kantklipper og forsåvidt vært veldig fornøyd. Jeg liker å ha full kontroll både hvor hvor jeg klipper og hvordan gresset jeg klipper av legger seg. Jeg vil med andre ord ikke ha gressøl inn i bedene. Men i travle tider har det gått litt hardt utover klippehånda, og for å spare den sto en batterisaks på ønskelista.

Den nye virker akkurat som jeg håpet på

Noen dager etter kom datter og svigersønnen med en annen gave -

oppgraving av et nytt bed.

Det var ikke lett å klippe plenen langs denne veggen. Gresset hadde dessuten vokst seg utover i grusen.

Da ble løsningen å lage et nytt blomsterbed. Det har stått på planen i flere år, jeg har bare ikke hatt tid til å starte.

Nå fikk jeg super hjelp - ikke bare av de to store, men også av han på to som hadde med egne hjelpemidler.

Og så var det faktisk klart for planting.Selv om det aldri har vært noen planter langs denne veggen før så var jorda overraskende bra.

Bedet er ikke særlig bredt, men det passer med bredden på trappa. Dessuten blir det beder plass til å kjøre med bil forbi her.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om det skal være en fast kant mellom bed og grus, eller ikke. Uansett skal det fylles opp med mer jord i bedet og singel utenfor.

Bedet skal inneholde de samme typer planter som langs vestveggen av hovedbygning. Det betyr:
Iris, Hortensia, Kattehale, Lupiner, Storkenebb og Klematis. Noen kan jeg dele av fra andre steder i hagen.

Kontroll i bedet

Etter at jeg tidligere i sommer endelig fikk tatt en skikkelig opprydding i hekkbedet fant jeg ut at det var å tide å oppdatere planteplanen. Bedet ble skapt over tre sesonger uten noen plan i utgangspunktet, bortsett fra fargeskala. Tidlig i 2011 da det skulle være Åpen hage her i august laget jeg Planter i bestemorshage for å få en slags oversikt for meg selv. Jeg visste at i årene siden hadde planter kommet, planter hadde forsvunnet og jeg visste at planter var blitt flyttet, men at det var så store forandringer var jeg helt uforberedt på.

I tillegg til noen roser så ser det ut til at alle Nellikene har forsvunnet.

Selv har jeg fjernet Svarthyllen. Den ble altfor stor for bedet og ville på sikt ha skadet granhekken.

Tartarleddvedd og Rosa Hansa ble klipt helt ned i fjor, og har kommet flott tilbake. Nå skal jeg være raskere ute med saksa og holde buskene i riktig størrelse. 

En annen ting er staudene. Fra den litt ynkelige starten i 2009 har det blitt frodigere. At det er tett hindrer også vekst av ugress.

Jeg har hvert år flyttet om på noe, og jeg har tuktet Storkenebbene, men nå var det på tide å se på bedet med nye øyne.

Og min liste er:
Litt mer farger - hele sesongen
Fjerne planter som er full med ugress - som Filtarve, men kjøpe nye planter. Jeg synes nemlig Filtarve lyser så flott opp i bedet.
Dele og flytte  - noe Storkenebb

Neste år skal jeg ha tid til å klippe ned staudene rett etter blomstring for å redusere de store feltene med grønne blader og kanskje få en ny blomstring.

Jeg holder på med å tegne et nytt plantekart, men det tar litt tid.

Sykler og bær

Fortsatt ser jeg tilbake 10 år, da tok vi en rufs i stallen. Vi hadde sett at selve stallen var helt uforandret fra da den ble bygd i 1936. Og vi hadde sett at det ville ta en stund før den kunne brukes til noe fordi den var stappfull.

Det var mer enn et hengerlass bare med gamle sykler. Det fantes ikke en eneste som hadde alle delene intakt. Det var  heller ingen klenodier, så vi gjorde kort prosess.

Bak huset var det modne rips og solbær - og like vanskelig å plukke som jeg husket fra jeg var barn. Men jeg klarte å plukke en del, og la planer for hvordan det burde være i dette området.

I uka som kom hadde vi blant annet en veldig støvete oppgave på programmet.

Det gror til

Hagens flotteste Syrinhorensia er i år nesten 2 meter høy.

Granhekken har jeg toppet i år, fordi den har fått ønsket høyde.


Men alt har hatt en sped start. 

Høsten 2008 plantet min mor granhekk for oss langs veien til skogen, og 10.juni 2009 tok jeg dette bildet etter at jeg hadde kjøpt de første stauder og busker Dvergisris, rosen "Hansa", Oxalis og Syrinhortensia.










Allerede året etter var jeg stolt av bedet mitt.

Og i særdeleshet av hortensiaen, men granhekken var fortsatt så lav at jeg kunne fotografere fra veien og inn i hagen.

I 2011 var Hortensiaen blitt nesten 1 meter høy og blomstret flott.

 

I 2013 var både Hortensia og hekk ca 1,5 meter høy.

































I 2014 dro granhekken kraftig ifra og det var ikke lengre mulig å ta bilder mot huset uten at grankvistene sto i veien.

Heldigvis vokser det jeg har plantet ellers i hagen og jeg merker at jeg er så glad for at den hagen jeg drømte om faktisk er i ferd med å vokse fram.

Endelig vår

Den tredje uka på gården i 2005 ble utrolig innholdsrik. Vi hadde mange viktige møter og skrev under på lån, skjøte, kjøpekontrakt og søknad om konsesjon. Det siste må alle som skal kjøpe en gård ha. Det kreves landbruksfaglig kompetanse, men odel gir rett til unntak fra kompetansekrav.

Så fikk vi forsikring. Det var faktisk ikke bare å ta en telefon. De få selskapene som gir forsikring til landbrukseiendommer gjennomfører en grundig befaring først. Og forsikringspremien gjenspeiler den risikoen de finner og gjenoppføringskostnadene. For eksempel vil gjennoppføring av et nytt tømmerhus av samme størrelse som vi har nå gitt en astronomisk premiebeløp, så vi valgte en polise som sikrer gjenoppføring av utseendemessig like bolighus de de som er her nå og like stor låve. Vi må bare krysse fingrene for at vi aldri vil ha behov for å gjenoppbygge noe her.

Forsikringsmannen var helt klar på et punkt: hele det elektriske anlegget måtte byttes i hovedbygningen og utbedres i låven! Inntil det var ordnet hadde vi kun byggeforsikring og det var ikke tillatt å bo i størstedelen av huset.  Vi hadde sett på ledningene som gikk åpent på veggene og hadde vurdert hva vi burde gjøre. Nå var heldigvis avgjørelsen tatt av noen andre. I bryggerhuset var de gamle elektriske ledningene revet da forsikringsmannen tok runden sin.

En annen viktig beslutningen som ble tatt denne uka var valg av innvendige lister både i bryggerhus og i hovedbygning. Vi besøkte en forhandler for Stil-Tre og valgte Sveitserstil for bryggerhuset og Rokokko for hovedbygningen. Valgene var basert på byggetidspunktet for husene.

Jeg er veldig glad for at vi tok en god del beslutninger før vi startet og veldig tidlig under arbeidet. Da kunne vi ligge litt i forkant av håndverkerne. For etterhvert ble det veldig travelt, det har alle som har bygd hus opplevd.

Mye senere fant jeg en dørlist fra hovedbygningen. Den er flatere enn rokokko, men ligner ingen jeg har sett. Jeg vet at vi kunne ha bestilt spesiallaget, men er veldig fornøyd med det valget vi tok i 2005.

I tillegg til møter og viktige beslutninger så fortsatte både riving og rydding for fullt. De skal jeg komme tilbake til neste lørdag.

Gips, ull, sølv og kobber

Hver lørdag i mange uker og måneder fremover kommer jeg til å gå 10 år tilbake i tid og fortelle om hva vi gjorde på gården før vi flyttet inn.

Som jeg nevnte sist lørdag gjorde jeg noen viktige funn da jeg ryddet i bryggerhuset. Og jeg starter med den aller minste - som så veldig fort kunne blitt oversett.

Buskerud landbruksselskaps sølvmedalje. 

Jeg ante ikke da for hva og når noen på gården hadde fått den, men jeg visste i allefall at dette var et "gullfunn".  Mye senere fikk jeg overta noen innramma diplomer - og der var svaret:

på Buskerud landbruksselskaps utstilling i Drammen i 1930. Virkelig gull å ha med andre ord.

Det aller første jeg fant var bestefars gamle ulljakke. Den hadde  ligget på gulvet på bryggerhusloftet i 20 år og så i utgangspunktet ut til å være hinsides redning, men etter en veldig skånsom vask ble jakke faktisk helt OK. Den har tidligere vært vasket for varmt, og er derfor veldig tykk og tett, likevel har den vært brukt.












Det mest spesielle funnet var gipsformer, masse pappstrimler, noen redskaper, et skilt, noen "kroppsdeler" og noen lettkledte figurer.

Heldigvis kunne mine foreldre fortelle om fabrikken som holdt til i det gamle fjøset på nabogården. Der ble det produsert utstillingsdukker til butikker, sybyster og små gipsfigurer. Formene jeg hadde funnet var blant annet til et barnehode til en utstillingsdukke og til en av gipsfigurene. Fabrikken var i drift fra slutten av 1940-tallet og ca til 1955. Sannsynligvis er dette de totale restene etter driften.

Hvorfor det lå på vårt bryggerhusloft? De danske ansatte leide rom og leiligheter på alle gårdene i nærheten - så også her. Veldig flaks at han hadde lagret gjenstander fra Bystefabrikkens driftstid på loftet vårt. Nå finnes det litt bedriftshistorie som kan formidles til ettertiden.

Sist, men ikke minst kommer de tre kobberkjelene jeg fant. Av en eller annen grunn tok jeg ikke noe bilde før vask og første gangs pussing. Det er synd fordi det er vanskelig å beskrive hvor ille de så ut, men jeg trodde at det var en sotet trykkoker i aluminium da jeg dro dem fram fra mørket. 

Uka som fulgte kom til å inneholde mange viktige dokumenter og mye treverk, så følg med på fortellingen.

Sol uansett

Vi er faktisk ikke så misfornøyde med denne sommeren. Sol har det vært innimellom, og den er det bare å utnytte når den har dukket opp.

Her på gården, med veldig lite vann er det en trøst at vi ikke har trengt å bekymre oss for vanningen.

Dessuten har vi hatt vår egen sol utenfor kjøkkenvinduet - en fuglesådd solsikke.

Dagen i dag startet veldig grått og vått, men ble veldig varm utover dagen og kvelden selv om solen gjemte seg bak skydekket.

Værvarselet for i morgen har plutselig endret seg - mindre vått. Her er det mye som bør gjøres om det ikke regner.

Umerket Hjortetrøst

Jeg finner ikke etiketten til den ene Hjortetrøsten i hagen. Enten kan navnet ha stått på potta eller så var det ikke noe lapp med på denne.

Den etiketten jeg har sier Eupatorium fistulosum Phantom. Det må være den til høyre - den mørkeste.  Men hva heter den lyse?  Den er ca 100 cm høy.

1.august 2005

Det var med stor grad av alvor og masse spenning vi kjørte inn på gården mandag 1.august 2005. Vi var ikke formelle eiere riktig enda, men vi hadde gjort avtale om å starte oppryddingen. Etter tidligere besøk hadde vi lagt en plan og vi hadde tegnet ombyggingene både i hovedbygningen, og i bryggerhuset der vi skulle starte. Tre blanke ferieuker lå foran oss, og vi hadde ambisjoner om å bruke dem godt.

Prosjektplanen tilsa innflytting midt i november 2006, men vi skulle oppdage at det kom til å bli travelt.

Jeg gjorde notater hver dag og jeg tok masse bilder, men jeg skulle ønske at jeg både hadde skrevet mer og tatt flere bilder. Så det er mitt første råd: dokumenter alt som skjer. Plutselig er det noe som ble gjort eller avtalt man gjerne skulle hatt nedskrevet.

Først på lista var riving av den gamle kjøkkeninnredningen og veggen mellom kjøkkenet og entreen..

Under det ødelagte gulvbelegget var det tregulv, men under oppvaskbenken var hele gulvet råttent.













Mens mannen holdt til i 1.etasje tok jeg for meg av 2.etasje. Der hadde det nok ikke vært ryddet eller gjort rent de siste 30 årene.














Jeg ante jo ikke hva som lå på gulvet eller var i alle kassene og jeg tok ikke sjansen på at noe viktig skulle forsvinne så jeg sjekket alt. Derfor var det ikke gjort på en dag på tømme gulvet.


Og det faktisk nettopp her vi gjorde noen viktige funn av historisk interesse.







Vi åpnet også døra til vedskjulet, men hadde nok litt problemer med å forestille oss at dette skulle bli et soverom etterhvert med ny dør gjennom tømmerveggen inn i spisestua.

 Hvis du vil vite hva vi fant under oppryddingen i bryggerhuset så må du følge med lørdag om en uke.