Hull i ørene

Hva ville du gjort om du satt hos frisøren og innser at den lilla jenta på to år ikke skal få klipt håret, men få hull i ørene?

Da redselsskriket kom angret jeg at jeg ikke hadde grepet inn. Det tok lang tid før de fikk roet henne nok ned til å kunne ta det andre øret. Jeg mener at dette er barnemishandling. Hva skal ei jente på 2 år med pynt i ørene?

Litt nettsøk avslører at mange av dem som lager hull i ørene (frisører og piercingstudioer) har satt egen aldersgrenser. Noen har valgt 6 år, andre 12, mens noen hadde ønsket en grense på 16 år. I nettdiskusjoner i meningene og saklighetsnivået svært variert.

Min frisørsalong var helt uforberedt på at kunden som kom var så liten, og er helt enig med meg at dette var en svært ubehagelig opplevelse. De kommer til å innføre en nedre aldersgrense, sannsynligvis på 6 år.

Og bildet har jeg lånt.

Mammutter

Det står egentlig flere bøker i hyllene våre enn det egentlig er plass til, derfor er ikke mammututslaget noe jeg vanligvis oppsøker. Men i  år oppdaget jeg tilfeldigvis at ei bok som sto på ønskelista lå på salgsbordet.

For Norsk Bunadleksikon til 199,- var et bra kjøp. her er faktisk alle drakter med også en lang rekke festdrakter.














Dessuten lå boka Kongens hus til 149,- på bordet. Og da bildet av det dekkede bordet var der jeg åpnet boka for å kikke litt var jeg klar for kjøp.

 

Nye malingsbokser

Vi har åpnet mange malingsbokser her på gården. De aller fleste i 2006 og 2007, men det har vært noen alle årene siden også. Nå var det klart for et nytt strøk på tak og vegger i bryggerhuset. Jeg gjorde  det enkelt og valgte samme farge på veggene som i 2006, perlegrå. Mens tak og lister nå skal nå bli helhvite, det betyr at de fabrikkmalte vinduene også må få et strøk. Denne gangen har vi for så vidt ingen frist, og det er deilig. Jeg sverger fortsatt til oljemaling og bruker halvblank både på vegger, tak og lister.

Egentlig er jeg stolt av hva vi gjorde i dette huset (altså det gamle bryggerhuset på gården) i 2005-2006. Bakerovnen ble uheldigvis fjernet på slutten av 1940-tallet, og det ble innredet en leilighet, men det var mange år siden det hadde bodd noen der da vi startet.




Vi forlenget kjøkkenet ved å legge til en liten gang.

Vi tettet igjen døra til gangen i enden av det som skulle bli spisestue, og laget ny døråpning gjennom den gamle ytterveggen og ut til det som ble soverom. Der hadde det vært vedskjul før. Vi fjernet den grønne døra også, der er det nå bare en åpning mellom kjøkken og spisestue.

    

I stua har vi beholdt det gamle panelet i taket, veggene er isolert og fikk ny panel. Vi la varmekabler i alle gulvene i 1.etasje og laminat.

I vedskjulet ble det nytt soverom-

  

Og bad. Etterbildene er tatt av de samme veggene som på førbildene

Ikke veldig lett

Det ser så enkelt ut å få lagt et lite sovende barn i en litt tilfeldig stilling og ta et nydelig bilde. Etter å ha prøvd selv konkluderer jeg med at det er veldig vanskelig. Det har selvsagt noe med kamera å gjøre, dessuten kamerakompetanse, selvfølgelig lys, men jeg tror at det aller viktigste er talent. Et eller annet som blir synlig i bildene, og som vi andre ikke så enkelt klarer å fange.

For å følge opp tirsdagens sportstema kunne jeg sagt er det er som å hoppe etter Wirkola, om folk flest i dag vet hva det uttrykket betyr, når jeg nå har tatt noen bilder av gulljenta.

  

  

Hva jeg gikk glipp av.

Det er veldig greit at jeg så klart og tydelig får vite hva jeg har gått glipp av. Det er bare det, at uansett hvor viktig noen synes det er å være tilstede så kommer jeg aldri til å være der. Noensinne.




















Jeg har lånt bildet fra Dagbladet, det er faktisk heller ikke fra sist helg. Det verste for noen er sikkert at jeg heller ikke så på TV, og kommer heller aldri til å gjøre det heller.

Fordi jeg har mine sikkert spesielle interesser så skal ikke jeg legge meg opp i hvilke interesser andre folk har. Bare ikke press dem på meg.

Sommerbilder

Innimellom slektsforskningen så rydder jeg litt i bilder også og oppdaget dette bildet fra sist sommer.

Det var så ubegripelig varmt da jeg bestemte meg for å gjøre noe med den nederste delen av låvebrua. Og jeg tenkte at vi til vinteren ikke ville forstå hvor varmt det hadde vært. Og det stemmer jo.

 

Det var ikke vi som hadde kjørt på et lass med knust takstein der, og jeg synes ikke det var særlig pent.

Noen dager senere og etter å ha kjørt bort mange trillebårlass med takstein og ugress ble det mye bedre.

Det er fortsatt helt feil helling, og jeg kunne godt ha tenkt meg gressbakke helt opp til betongbrua, men det er mange andre ting som kommer høyere på lista.

Hvem tror du at du er?

Statsarkivene har kjempepågang nå med spørsmål om slekt. Noen tror nok at det finnes ansatte som bare venter på spørsmål fra oss om å finne spennende slektshemmeligheter. Sånn ser det jo ut på TV. Men det gjør nok ikke det. Hvis vi vil finne ut hvem våre forfedre er så må vi lete etter dem selv.

Jeg har holdt på med dette i mange år, og synes selv at jeg har funnet mye spennende. Som historien om min tippoldemor. Da fikk jeg hjelp av Bergens Tidende i å finne etterkommere til hennes andre døtre. Jeg har sendt mange e-poster til foreninger, museer og arkiver.Og fått mange hyggelige og nyttige svar.  Både Riksarkivet og Statsarkivene svarer på henvendelser, men spørsmålet må være konkret og kanskje dreie seg om et spesielt dokument. Jeg har for eksempel fått kopier av hele saksmappen ved en søknad om navneforandring på 1920-tallet.

De to siste ukene har jeg renskrevet fjorårets notater om min tippoldefars slekt. Det er ikke så gøy når jeg ikke finner tilbake til kildene, og jeg lurer på om jeg trakk noen litt raske konklusjoner. Det kan hende at dette bare må ligge noen år, til flere av de skriftlige kildene blir digitalisert.  For jeg har virkelig problemer med å lese dette.

Midt på siden står det 1.juli: Geschworener Adam Zieners barn. Det er en liste over begravelser så jeg forstår at har har mistet et barn, men navnet står ikke. Heller ikke morens navn er med, for det var visst ikke vanlig på 1700-tallet. Heldigvis er yrkestittelen Geschworener med så derfor er det ikke noen tvil om hvem denne Adam er. (En geschworener hadde oppsynet med gruvene i et bestemt område og var dermed bergmesterens assistent.)

Min takk i dag går derfor til alle som sitter med slike bøker og legger alle opplysningene inn i digitale baser. Mye av denne jobben er gjort på dugnad av enkeltpersoner og grupper. Takket være deres store interesse og kompetanse kan vi andre komme lett til opplysningene vi trenger.

For å starte må du minst ha noen navn på personer født før 1910, eller innpå 1920 tallet om du har flaks. Og du starter her: DIGITALARKIVET

Tidligere innlegg om dette temaet.

Babytepper

Jeg heklet babyteppe til gullgutten for to år siden. Og jammen ble ikke teppet brukt da han ble fotografert bare 6 dager gammel.

Nå har også gulljenta fått sitt teppet. Denne gangen strikket, men av samme type garn. Teppene blir utrolig myke og lette. 

Mønsteret ser veldig komplisert ut, men det er to masker strikkes rett sammen og så kast på nåla. et er lurt å starte med noen omganger rettstrikk.

Alt klart

Da gullgutten ble født for snart to år siden tenkte jeg ikke at vi hadde behov for noe stellebord, og hvor skulle vi i så fall ha satt det. Jeg har angret mange ganger på den beslutningen. Det er ikke en god arbeidsstilling for en mormor å stelle på gulvet, ikke for noen andre heller faktisk.

Hvorfor ikke på bordet eller et annet sted? Erfaring tilsier at vann kan være helt nødvendig. 

Da jeg fant ut at stellebordet Sniglar fra IKEA akkurat passet inn mellom dusjen og veggen, og dessuten kostet nesten ingen ting, så ble det handel.

Nå står det klart og venter på besøk av farmors helt ferske gulljente. 

Jeg hadde ikke sett at bordet kun var i bøk, så jeg fikk en liten malejobb før montering. Jeg tror det ville vært vanskelig å male dette bordet etter at det var satt sammen.

God tur til Berlin!

Det er visst flere som planlegger tur til Berlin med det første. Derfor har jeg blåst støvet av det jeg skrev om vår siste tur til Berlin i 2013, og føyd til en og annen ny opplysning.

Mens jeg holdt på med dette så hentet jeg også fram alle bildene jeg tok da, alle postkortene jeg kjøpte og alle billettene og brosjyrene jeg har spart på. Nå ligger alt sortert på kjøkkenbenken og kan fort bli fine sider i 2013-albumet.

Hvis jeg skulle lage en prioritert rekkefølge for hva jeg ville gjøre hvis jeg var i Berlin for første gang så vil den nok se slik ut:

• Busstur - hop on hop off
• Unter den Linden med Brandenburger Tor
• Holocaust Mahnmahl (rett ved Brandenburger Tor)
• Riksdagen (bestill billetter på nettet i god tid før avreise)
• Checkpoint Charlie
• Bernauerstrasse, Prenzlauer Berg (spis lunsj), Alexanderplatz (besøk fjernsynstårnet)
• DDR museum
• Kurfürstendam
• Potzdamer Platz (shopping og kino)

En ting til: Alle steder der det selges postkort finnes det også bilder fra Berlin 1945. Byen var helt utbombet, og det er imponerende at de prioriterte å bygge opp igjen alle de flotte gamle bygningene og minnesmerkene.

Flott blomstring

Nå blomstrer kaktusen. Jeg har vist bilder av denne i blomst tidligere også og fått vite at det faktisk er Novemberkaktus. Den kan blomstre to ganger i året hvis den får de rette vekstforholdene. Det kan ikke jeg påstå at jeg gir den. Heller det faktum at vinduskarmene i det gamle huset vårt er kjølige nok.

Søk på nettet etter de tre kaktustypene som ligner på hverandre forvirrer mer enn de er oppklarende. Så Rhipsalidopis gaertneri er Påskekaktus, Rhipsalidopis rosea er Pinsekakus og Zygocactus er Novemberkaktus/Julekaktus.