Hurra!!

Jeg ble farmor i går tidlig, og her er gulljenta bare 12 timer gammel.

Strategiske mål var 3740 g og 50 cm.

Alt som trengs

Jeg tenker på - alt som trengs til et stort selskap, Ja, det trenger ikke være så stort en gang for at det er lurt å lage seg en plan.

Det lureste stedet å starte planleggingen er å starte fra det øyeblikket gjestene kommer. Noe å drikke? Altså glass. Hvor mange gjester kommer? Antall glass. Hva skal serveres?  - Type glass.


Skal de få noe å spise med en gang? Hvis noen av gjestene har kjørt langt og det er en stund til vi skal sette oss til bords synes jeg det er viktig med litt å bite i. Da må det settes av tid til å lage denne maten, og alle ingrediensene må settes på handlelista. Hvem skal sette ut fat og hvem skal rydde dem bort? Allerede nå kan det bli synlig om man trenger hjelp av noen som ikke skal være gjester.

Bortsett fra at gjestene hilser på hverandre  - skal det skje noe mer i tiden før bordsete? Her på gården har vi noen ganger hatt "naturstier" på tun og i bygninger. Det tar mer tid å planlegge og ordne i stand sånt enn man tenker så sett i gang tidlig. Ha alt klart minst en uke før.






Skal det dekkes bord? Da må det være bord nok og stoler nok til alle. Og plass nok til bordene. Det må også være plass til å gå rundt rundene.  Hva med duker? Papirduker er overraskende dyre. Den aller billigste ser veldig billig ut, og tåler ingenting. Hva med servise, glass og bestikk? Papp og plast. Det er veldig greit for man slipper oppvasken, men de fleste blir overrasket over hvor mye det koster.  Man kan sikkert låne servise og annet utstyr av familie og venner, eller man kan leie. Da må det settes av tid til henting og bringing.

Så er det mat. Skal dere lage selv eller bestille? Er det så få gjester at dere klarer dette selv eller må dere ha hjelp? Det er selvsagt litt avhengig av årsaken til festen. En jubilant må få sitte tilbords selv, mens ved en mer uformell vennefest er det ikke noe problem å klare seg selv og med litt hjelp av gjestene.

Skal det være taler, sanger eller annen underholdning under maten? Hvor mye skal vertskapet planlegge? Er selskapet så stort at det børe være en toastmaster?

Hva med rydding og oppvask? Er det så mye at det bør være hjelp på kjøkkenet? Eller er det så lite at det får plass i oppvaskmaskinen? Eller kan det bare stå til dagen etter?

Men matrester må ryddes bort. Hvor skal det settes? Finnes det egnet emballasje?

Må det ryddes noen bord for å plass til dans? Hvem skal gjøre det? Musikkanlegg?Hvem har ansvaret for musikken? Skal gjestene tilbys noe mer å drikke? I så fall hvordan skal det organiseres?

Skal det skje noe mer før gjestene skal hjem? I så fall hva og hvem skal ordne det.

Dette og mere til får dere svar på her 

Jeg påstår ikke at alle selskap som gjennomføres her er supervellykka, men etter å ha gått på noen skikkelige smeller særlig tidsmessig så bruker jeg tid på å lage en god plan og jeg følger den.

En halvliter

Jeg har ikke gått løs på øl på morgenkvisten, men fylt opp en av de flotte julegavene med te.

Dette er den nye koppen som følger meg gjennom skrivebordsdagene hjemme.

Skrivebordsdagene? Kan man fylle en hel dag ved skrivebordet uten at det er en jobb? Ja det er mulig.

Jeg planlegger. Allerede nå vet jeg at vi får mange gjester inn på tunet en håndfull ganger på denne siden av sommerferien. Å sitte i ro og fred og uten særlig høy puls og finne oppskrifter og skrive arbeidslister er veldig lurt.

Jeg rydder. Jeg har tusenvis av bilder og dokumenter på harddisker. Mye av det er bra systematisert, men ikke alt. Det er et langsiktig mål å lage en skikkelig bra struktur.

Jeg publiserer. For å gjøre det enkelt for meg selv har jeg samlet oppskrifter, tips til selskaper og tips til jul på egne blogger/nettsider. Nå er jeg inne i en ryddejobb. Noen år etter er jeg ikke like fornøyd med struktur og tekst.

Jeg leter. Det kan gjerne gå både fire og fem timer i intens leting etter slekt. De nålevende er det ikke så vanskelig å finne i dag - jeg har funnet mange gjennom Facebook. Men det er avdøde slektninger jeg bruker mest tid på, og dem kan jeg finne i digitale eller scanna folketellinger, kirkebøker og grunnbøker. Jeg er i gang med min manns slekter nå og har heldigvis etablert kontakt med noen viktige muntlige kilder også. Og for å være ærlig - det er letingen jeg bruker aller mest tid på.

Dessuten er det jo nettbank, Altinn, Digipost. For ikke å glemmer nettaviser, blogger og Facebook.

Så det er ikke så rart at jeg har stor glede av den nye store koppen. Fordi jeg lette så veldig etter en sånn stor kopp så forteller jeg at den er laget på DUNOON og hele utvalget kan sees her. Jeg vet at min kopp ble kjøpt lokalt så det er sikkert flere andre i Norge også som selger dette merket.

En veldig dårlig ide

I går handlet jeg på ICA. Der selges sellerirot kun i 250 g pakninger og persillerot i 100 grams.

Fordi verken alle sellerirøtter eller persillerøtter veier helt nøyaktig like mye så skjæres det av litt. På   persillerøttene, begge tuppene og liten bit av toppen på den ene. Sellerirota deles i to, men fordi det er mindre enn 250 g så legges det inn en liten bit til.

Hver snittflate bidrar til å redusere holdbarheten.
Det ser utrolig tåpelig ut. Og hva koster denne pakkelinjen for oss kundene?

Jeg stilt ICA dette spørsmålet på deres Facebookside og jeg venter spent på svar.

Lørdagsmiddag

Jeg forsøker systematisk å ta noen matbilder for å lagt i oppskriftssamlingen min. Denne gangen var det asparges og glaserte poteter som var poenget. Som "tilbehør" ble det svinefilet, glaserte poteter, eplesaus og sellerirotpurè.

Det er ikke så lenge siden jeg kokte asparges for første gang og faktisk fikk det til.

Eplesaus er veldig godt, men den ble litt kjedelig til svinefilet. Kanskje særlig fordi også potetene var så søte.

Bakt eple med karamell. I oppskriften jeg fant sto det brunt sukker, og brukte det, men jeg tenkte jo ikke på hvor mye brunere det ville bli av å stå i stekeovnen en hele time. Så neste gang skal jeg bruke vanlig hvitt sukker.

I riktig rekkefølge

Jeg er nesten helt sikker på at alle har et system eller rekkefølge for husvasken.

Jeg starter alltid på badet innenfor soverommet vårt.

Det er naturlig å fortsette med soverommet utenfor badet.

Videre ut på gangen i 2.etasje.

Innom vaskerommet. det er en strykejobb foran meg, men det er rent

Så var det stua. Når jeg ser bildet nå blir jeg påminnet om at jeg burde ha ryddet i alle de gamle CDene, det har stått på lista lenge - for jeg husker ikke når sist vi spilte dem.

Jeg rakk 1.etasje også.

På sommeren avslutter jeg gjennom vindfanget og ut på trappa, men nå er det på badet i 1.etasje

Veldig deilig å gå inn i helgen med et OK hus.

Biskopen på besøk

Det er ikke jeg, men mine tippoldeforeldre som fikk biskopen på besøk.

Inspirert av Cathrine som skriver mye om å skrive en slektshistorie vil jeg dele en liten historie om mine tippoldeforeldre.
Mormor hadde mange ganger fortalt at biskopen kom på besøk i hennes besteforeldres gullbryllupsfeiring. Jeg tenkte selvsagt at biskopen kom i kraft av sin stilling, og lurte på hvordan de hadde gjort seg fortjent til det.

Men jeg starter aller først med min tippoldefar - som født i 1854 av ugifte foreldre. Han vokste derfor opp hos fosterforeldre i Grønlandsleiret. Han fikk sin fars etternavn og slik har jeg kunnet spore slekten tilbake til en innvandrer fra Tyskland i 1630.

I 1878 begynte min tippoldefar i Kristiania Adressebok, og fikk i 1929 Kongens Fortjenstmedalje i sølv for sin innsats der. Det er jo artig at nettopp disse bøkene har gitt meg masse informasjon om hvor alle slektninger i Oslo bodde.

Min tippoldefar var sterkt religiøs og hadde vært søndagsskolelærer i Gamlebyen i mange år før familien flyttet til Simensbråten i 1914. Simensbråten lå den gang i Aker kommune og var egentlig et hytteområde. Det tok mange år før skoler og kirker ble bygd. Han synes at det burde være en  søndagsskole og andre han snakket med støttet tanken. Min tippoldefar var 70 år da han var på å stifte Simensbråten søndagsskole i 1924, og han var leder i fire år. Han var også aktivt med i støtteforeningen for Søndagsskolen som blant annet arbeidet for å bygge et Søndagsskolens hus.

Biskop i Kristiania på den tiden var Johan P Lunde. Han var kjent som "barnebiskopen" og var blant annet leder av verdens søndagsskoleforbund. Derfor hadde Lunde og min tippoldefar sammenfallende interesser. Lunde hadde før han ble biskop vært prest i tippoldefars menighet. Dessuten lå bispegården den gang nettopp i Gamlebyen. Så jeg antar derfor at Lunde kom mer som venn enn som biskop i mine tippoldeforeldres gullbryllup.

 
 

Munkeboller eller epleskiver?

 

Munkejernet har hengt i kjøkkentaket i over 8 år. Min far har fortalt om munkebollene som moren hans lagde da han var barn og min mann snakket om epleskivene som hans  danske mor hadde lagd.  Det tok litt tid før jeg forsto at det faktisk var det samme. I den danske varianten ble det rett nok opprinnelig lagt i en eplebit.

Jeg fant munkejernet sammen med et par gamle vaffeljern og en stekepanne bak noe rot i det rommet som nå er kjøkkenet vårt. Vaffeljernene er plassert i gårdsmuseet vårt, men stekepanna er i bruk av sønnen. Ja, det var mulig å få den helt ren!

 

Fordi jeg verken hadde bestemors eller svigermors oppskrift måtte jeg starte helt på bar bakke, og vi har testet ut noen. Igjen tenker jeg at desto enklere desto bedre.  Så oppskriften er smelt smør og visp inn resten.

 

For meg kan dette aldri erstatte vafler - det tar for lang tid. Så dette er kos for noen få. Kanskje som en eksklusiv dessert en gang i løpet av våren? Og oppskriften finner du her.



Barndomsminner

For noen dager siden så fikk jeg veldig lyst på Semulepudding. Jeg kan nesten ikke huske når sist jeg lagde det og jeg lurte veldig på om det smakte like godt som jeg husket.

Og det var så godt.

Ekstra spesielt blir det når jeg bruker det samme grønne emaljerte fatet og muggen som mormor alltid brukte. Fatet har ingen stempler, men muggen er fra Porsgrund. Basert på stemplet kan den være laget før 1945. Formen på den minner om andre ting Nora Gulbrandsen designet, så den kan være av henne.  Hun arbeidet på Porsgrund fra 1927 til 1945.

Kokebok på nett

Hovedhensikten med å samle mine oppskrifter på nettet var at jeg skulle ha dem tilgjengelig selv. Jeg har ofte stått i butikken og lurt på hva det var jeg manglet - og da har jeg bare hentet oppskriften på telefonen. Noen ganger har jeg også fått spørsmål etter en god oppskrift, eller vi har hatt gjester som vil lage det samme de har spist her. Det siste er veldig stas.


Det er selvsagt gøy og hyggelig når jeg får høre om noen som også bruker oppskriftene. Jeg håper at alt stemmer i oppskriftene. Hvis ikke så må jeg få beskjed.

Jeg har forsøkt å skrive oppskriftene slik at de også fungerer for nybegynnere, men tenker nok at de fleste brukere er voksne. I dag har jeg gjort et unntak. Oppskriften på Varme smørbrød/toast er skrevet til barn på 9-10 år. Kanskje er dette noe de kan lage seg selv når de kommer hjem etter skolen?

Oppskrifter som jeg mener egner spesielt for de aller yngste kommer jeg til å samle under etiketten Fra 9 år.

Overhodet ikke lat

2015 var ikke veldig gammelt da jeg satt fordypet i en ny slekt. Som vanlig de siste årene. At det faktisk ble 21.dag jul før alt var ryddet vekk skyldes slett ikke at jeg har vært lat, men mest fordi jula i mine øyne slett ikke var helt slutt før i går. Dessuten har mine vandringer gatelangs i Bergen midt på 1800-tallet vært så spennende at jeg har ikke tatt meg tid til noe annet.

Når juletreet knapt hadde sluppet en barnål var det nesten for galt å gjøre kort prosess før det var helt nødvendig. Men så har det jo heller ikke vært jul her i huset like lenge som hos mange av dem som kasta ut jula 2.juledag.

Nå står i alle fall alle kassene i kjelleren. Det ser sikkert voldsomt ut, men alle kassene er ikke helt fulle og vi har et stort hus.

Ved starten av 2013 og 2014 hadde jeg en klar oppfatning av hvordan neste juls borddekking skulle se ut. Denne julen så jeg faktisk ingen bord som ga meg nødvendig inspirasjon. Så lenker til flotte bord mottas med takk.

Tre andre julegaver

Jeg var utrolig heldig sist jul. I dag har jeg faktisk tatt ibruk tre av gavene. Av mine foreldre så fikk jeg en enormt stor jerngryte. Her i huset kan egentlig ikke kjeler bli for store, så stor er den. Men det var likevel ikke problem å lage middag til to i den.

Også blir det mye lettere å steke smultringer til neste jul.




Her på gården har vi mange vinglass. Likevel fikk vi to til.

Jeg vet at det ligger mye smaksopplevelse i utformingen av glasset og Riedel er vel helt på toppen.

Og vi fylte den tredje julegaven i glassene til middagen fra gryta.

Mer om innholdet i gryta finner du her.

Midt i dampen

Jeg har testet en av årets julegaver - det nye strykejernet. Og strykejern sto på ønskelista. (Strykejern er nok blant de tingene som må ha stått på en ønskeliste for å være en vellykket gave.)

Uansett - den nye strykejernet avløser en svært godt brukt Philips fra 1989. Selv støpslet bar tydelig preg av mye og intens bruk.

 

Men det hadde sittet langt inne, og grunnen til at det ikke var kommet nytt inn i huset for lenge siden er dampfunksjonen på alle nye jern. Jeg synes at den gjorde strykejern så store og tunge.


Etter grundige undersøkelser landet jeg på et nytt Philips jern. og er faktisk veldig fornøyd.

Det er enkelt å fylle på vann og det kommer nok damp ut under strykingen til at stoffet blir glatt.

Det jeg synes er rart er at det kommer så mye damp ut når det står på sidebrettet. Etter en halvtimes stryking er det jo nesten badstue på vaskerommet.

Gjør jeg noe feil eller er dette helt normalt?

Store ambisjoner

Denne gangen ikke for det nye året, men for en dessert.

Jeg har laget den flere ganger, men ikke helt forstått hvordan jeg kunne få til et utseende som på bildet.

Solbærkokt pære med ingefæris og sabayonnesaus heter retten og
bildet er hentet fra kokeboka: Velbekomme - en smak av Norden. All maten i boka er laget av kjøkkensjef Ole Olesen og hans stab på Lysebu. Så dette er egentlig som å hoppe etter Wirkola.

Etter å tenkt grundig gjennom alle elementene i retten skulle mine nye teorier testes i romjulen. Ville jeg få det til?

Jeg har lagt oppskriften her og dette er min versjon av denne fantastiske desserten.

Velkommen 2015

 

Etter en helt stille og rolig nyttårsaften her på gården måtte jeg ut av huset noen minutter for å fotografere årets fyrverkeri.