Det er lenge til jeg skal hente fram kassene med julepynt, jeg har et klart skille mellom juleforberedelsene og julen. Rundt meg ser jeg at julen har vart lenge både kommersielt og i private hjem.
Jeg regner med at folk lar seg påvirke av at butikker, restauranter og hoteller har vært julepyntet siden tidlig i november. For påvirket blir vi jo hele tiden. Man ser noe som er gøy, pent eller lurt og gjør det også selv.
Hvilke kilder kan vi bruke for finne ut hvordan julepyntingen har utviklet seg? Bare for en generasjon siden var julepynten enkel og ofte hjemmelaget. Nå kan det kjøpes mengder av julepynt fra tidlig i november, og mange pynter like tidlig hjemme.
Ørnulf Hodne har forsket på folketro og tradisjoner og skrevet flere bøker. Det kan se ut som om rengjøringen nok har vært viktigere enn pyntingen særlig i førkristen tid. Det hadde sammenheng med at vaskevannet beskyttet folk mot de underjordiske. Senere fikk vaskingen et religiøst poeng som en renselsesprosess før høytiden. Det var viktig at stua fremsto i en ny og forskjønnet utgave når den hellige tid nærmet seg.
Den gangen det var stuer med jordgulv ble det strødd ny halm på gulvet til jul. Senere da det ble tregulv ble det skurt med sand og einer, og så ble det strødd med finhakket einer. Den skikken forsvant før 1900. Kanskje den ble endret til at vi lager dekorasjoner med kvister av gran eller furu og noen legger fortsatt store kvister på bakken ved inngangsdøra. Mange sier at de forbinder den friske lukten av gran med jul.
Å pusse sølv, messing og kobber så det skinte var også en del av julepyntingen. Det ble tegnet mønstre ”kroting” rett på tømmerveggene, og det ble hengt opp åklær eller tepper. Kroting ble mindre vanlig på slutten av 1800-tallet. Lys var en viktig del av julefeiringen, både den hedenske og den kristne.
Det er et stort sprang til Carl Larsson julestue på slutten av 1800-tallet. Etter hvert som disse bildene ble trykt på postkort ble også julestemningen hans kjent for alle.
_by_Carl_Larsson-.jpg)
I en tid hvor det eneste interiørbladet var Bonytt, ga disse bildene mye inspirasjon. Ellers var det de vanlige familiebladene som både ga oppskrifter på sju slag, julemat, hekling, brodering og hadde reportasjer fra julepynta hjem. Interiørbutikker som vi kjenner dem i dag fantes ikke. I studietiden var et besøk før jul på Glasmagasinet og Bache i Grensen inntreden i en eventyrverden.
For meg ga storfilmen "Fanny och Alexander" et glimt inn i en magisk julestemning, hvis vi så borti fra den sterkt pietistiske biskopen.
Selv om julepynten har utviklet seg enormt gjennom tidene, så er den kanskje i dag blitt litt mye trend. Her på gården har jeg laget det meste av julepynten selv. Det skal bli jul i enhver krok, etter hvert. Selvsagt lar jeg meg inspirere av norske og utenlandske blader, bøker og blogger, men jeg prøver likevel å ha en grunnleggende tone av overlevering og tradisjon i alt jeg gjør. Derfor står huset først helt julepyntet til frokost julaften. Og her på gården var jula til 20.dag jul.
Julenissen har en stor betydning i julefeiringen i mange land, også i Norge. Vår nisse skiller seg likevel fra andre lands. Vår nisse er en etterkommer etter den gamle fjøsnissen, mens andre land i hovedsak bygger sin julenisse på St.Nicolaus.
Et veldig hyggelig formiddagsbesøk gjorde at det ble sylte på brødskiva i dag. Jeg har nok laget noen hundre sylter gjennom årene og bidratt til noen hundre til, og det er virkelig et produkt jeg er stolt av. Den består kun av kjøtt og krydder med svor rundt som kanskje har et tynt fettlag. Ingen kunstige tilsetningsstoffer eller holdbarhetsmidler.
Jeg fant fram juletrefoten i ettermiddag. Juletreet er visst kjøpt inn og venter på låven. Før tok det tid å tilpasse juletreet til juletrefoten, men vi kjøpte ny i fjor med plass til stor stamme. For dagens juletrær har betydelig større stamme, og de gamle små juletreføttene passer dårlig. 
oreløpig ligger klokkene til vinduene på den ene senga. 
Her i huset er det mange dyr i julepynten. I vinduet på badet henger det noen nydelige dompaper. Sammen med røde håndklær og gulvmatter skaper de virkelig julestemning også der. Kornneket med småfugler var en gjenganger i de romantiske illustrasjonene som ble trykket i de første juleheftene. Etter hvert som det ble fargetrykk er det klart at dompapen skilte seg ut som en vakker fugl. Alf Prøysen har skrevet sangen: Du og jeg og dompapen som skildrer et julebesøk hos Kari og Ola som bor høyt oppi lia. Navnet dompap kommer av ordene "dom" (katedral) og "pap", på grunn av den kardinalrøde fargen på brystet. 
Selv om vi har både tamrein og villrein i Norge så har nok julepynten reinsdyr amerikansk påvirkning. Jeg har registrert at reinsdyr inngår i en av dagens innredningstrender uavhengig av årstid, så til jul i 2010 sto denne familien i vinduet på et av gjesterommene.
Etter det jeg har forstått har kobber og messingpussemidlet Gloria byttet navn til Red Bear. Det aller viktigste for oss som ikke fant noe pussemiddel som kunne sidestilles med Gloria, er at Red bear kan bestilles fra
Fossli as
Årets første sylter har ligget i press siden i går kveld. I dag skal jeg lage saltlake. Der skal de ligge i en snau uke litt avhengig av temperaturen. Jeg synes at antall døgn er litt avhengig av hvor kaldt det er. 
Kjelene med kjøtt til ettermiddagens syltelaging er akkurat satt på. Jeg synes det er mye lettere å lage når kjøttet er gjennomkokt og mørt.
Jeg har virkelig framsnakket syltelaging, så i år har jeg fullt kjøkken i tre dager. I dag er det bare en godt trent og fire helt nybegynnere. Jeg har satt knokene på til koking allerede, med såpass stor mengde tar det litt tid å få kjøttet passe kokt. Ja, jeg bruker knoker istedenfor grisehoder, men for øvrig er fremgangsmåten den samme. 
