70-talls mat

Den klassiske forretten fra 1970-tallet; terteskjell, er faktisk en favoritt her i huset. Jeg lager det som full middag - to skjell til hver og store porsjoner med fyll. Eller  som regel er det et og et halvt til meg, og to og et halvt til mannen.

Det aller viktigste med denne retten er faktisk terteskjellene.  De plast og pappakka i matbutikken duger ikke - her må det ekte vare til. Noen bakerier har dem. De er tykke, og de blir sprø og gode etter oppvarming.

Da jeg gikk til frysedisken for å hente grønn erter kom jeg på at det hadde jeg jo allerede i fryseren. Erter som var dyrka bare 100 meter fra spisebordet vårt.

Frister det å prøve? I så fall finner du oppskrift her.

 

Førstehjelp

Jeg har aldri lagt skjul på at vi har masse gjester, og jeg synes også at det er fantastisk hyggelig. Da lages det også masse mat, og faren for ulykker øker. Det har hendt at jeg har løpt opp på vaskerommet for å hente plaster til et  kutt, før jeg har dratt på en hanske for å fortsette arbeidet.

Nå har jeg kjøpt en boks som kan stå på kjøkkenet. Jeg finner nok litt ledig plass i et skap sånn til vanlig, men skal ha det framme når jeg skal ha en hel dag på kjøkkenet. Det er jo særlig når hvert minutt teller at noe skjer.

Boksen kjøpte jeg på Kremmerhuset, og innholdet på nærmeste apotek.

Her er det vanlig plaster, men også strips for å trekke sammen litt dypere kutt. Dessuten gele til å legge på brannskader.

Dette er en del av en litt større HMS-plan som jeg kan komme tilbake til etter hvert.

Sølv og sølvplett

Det er Flat Rose som er mitt bestikk og jeg kan dekke til veldig mange. Mye av det er gammelt og noe er helt nytt. Flat Rose har vært laget av mange av de norske sølvbestikkprodusentene, og det er helt likt i sølv og sølvplett. Når prisforholdet mellom sølvplett og sølv er 1:3 så var det enkelt for meg å velge sølvplett. Innimellom er det noen unntak som disse sølvskjeene fra bruktbutikken.

Jeg har ikke bare en blanding av sølv og sølvplett, og nytt og gammelt, men jeg har også flere ulike utgaver av Flat Rose. Selv om bildene ikke er så gode er det lett å se variasjonene. Start med sløyfa nederst, så bladene, fortsett med den mer eller mindre stiliserte rosa og de siste bladene.

På nettsiden til Theodor Olsen står det at Rose er et  europeisk mønster som kom til Norge midt på 1800-tallet, og at det fram til 1923 ble håndlaget. Jeg er faktisk veldig imponert over håndverket, og det at hver produsent satte sitt preg på mønsteret.

Som nevnt finnes sølvstempelet 830S på lite av mitt bestikk, derimot finnes tallet 20, 40, 60 eller 90.
I dag har alt nytt sølvplett merket 60. Det betyr at 60 g sølv har brukt til å belegge 12 skjeer eller gafler.

Jeg vet ikke om noen andre bestikkmønstre som er helt like i sølv og sølvplett, men det er en del som er nesten like.

Sånn som Märtha i sølv øverst og Louise i sølvplett nederst.

Og Valdres i sølv




og Spesial i sølvplett.





Boka Norsk Bestikk som står i den digitale bokhylla på Nasjonalbiblioteket, har gitt masse informasjon til min leting etter informasjon den siste tiden.

Og bare for å nevnt det igjen: Nasjonalbiblioteket har et nettbasert gullgruve.

Årets epler

I fjor plukket vi fantastiske 90 kg epler fra et tre i løpet av noen få søndagstimer. Det hang sikkert 40 kg igjen  i treet - for høyt til at vi klarte å plukke. I år brukte vi like mange timer,  og årets totale avling på 4 trær er 20 kg. Sånn som vi hadde gledet oss til mange liter med eplemost.


Fra litt avstand så det lovende ut, men mange av eplene hang råtne på treet. Andre hadde skader av fugler som har spist på dem.

Det er ofte slik med epletrær - at det bærer enormt annen hvert år. Vi får være fornøyd med det vi fikk, og krysse fingrene for at det blir mer neste år.

Det er bra at vi vet om et sted vi kan kjøpe deilig most.

Fortsatt blomstring

At rosene klarte seg gjennom denne sommeren er et under. De fikk utrolig lite vann i juli, og så ikke særlig fornøyd ut. Men nå står de fulle med blomster og knopper.

 

Rosa Lavender Dream

 

Royal White

 

HC Andersen

 

Rosarium Utersen

Astrid Lindgren

 

Golden Showers

Det føles som en ufortjent glede dette, så lite jeg har tatt meg av rosene i sommer.

Nøtter på treet

Det tar flere generasjoner for dette treet får majestetiske dimensjoner, men engang må man starte for å få et flott tuntre. Det var ynkelig da det ble plantet i 2009, nå ser det faktisk mye bedre ut.


Og i år har det faktisk fått nøtter, Eikenøtter.

Arvesølvet

Jeg synes jo det var irriterende ikke å vite hva det jeg har i skuffen het, dessuten oppdaget jeg enda flere skatter uten navn her.

I det store hjørneskapet henger det stort sett skjeer. Det er sjelden jeg serverer suppe til gjester, og bestikkskuffen inneholder dessuten mange nok skjeer. Gafler dekkes det med flere til hver person derfor må "single" gafler noen ganger tas i bruk.

Noen av skjeene i skapet har nok levd et hardt liv. Jeg fant et par av dem i verkstedet her på gården, og det er helt utrolig at de ble såpass bra.

Jeg ble så opptatt av å finne ut hva alle gaflene het, og det var da jeg bestemte meg for å ta en gjennomgang av alt. Dessuten ville jeg skrive ned hvor det kom fra. Jeg synes at ting for en ekstra verdi om man vet litt om historien.

Jeg har dessuten funnet ut at mønstre i sølv og sølvplett ble laget ganske like, mer om det en annen dag.  Dessuten er det sånn at selv om et mønster, eller design som vi sier i dag,  ble utviklet av en gullsmed, så kan det være produsert av flere.

Alle mine ulike gafler:

Skjell (usikker)

Vidar

Aase

Sonja


Vesta


Vega (kanskje bare firmanavnet?)


Spesial


Flat rose



Det er bare Aase som er sølv, resten er sølvplett, 20 g, 40 g eller 60 g. Sonja-mønsteret er for gammelt til å være oppkalt etter dronning Sonja, men kanskje etter Sonja Henie.








vet ikke


Spissgravert fra ca 1900



Slottssølv


Korall



Skjell



Polar


De tre øverste er sølv, resten er sølvplett.







Den aller beste kilden til informasjon om sølv og sølvplettmønstre fant jeg i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle.

Rød Gravenstein

Etter 4 år kom det første eplet på Gravensteinepletreet.

Vi synes det var på tide at det igjen kom Gravenstein på gården. På plantekartet min oldefar tegnet på 1920-tallet står det at han plantet et tre 25.mai 1924. Jeg tror nok det har vært nyere trær også, men det er ikke dokumentert når de ble plantet og hvor de har stått.

Gravenstein er sannsynligvis en dansk eplesort, i alle fall et det oppkalt etter den danske byen Gråsten helt sør på Jylland. Det kom til Norge på slutten av 1700-tallet.



Gravensteineplene er store, runde og virker ofte litt fete utenpå. De er svært saftige og har lett syrlig og frisk, fin aroma. Det er nydelige spiseepler som også egner seg godt til baking. De har god holdbarhet. Jeg har lest at mosten er gul med en syrefrisk og fruktig smak, men det tar nok noen år før det blir epler nok til å lage most av.

Tid for Fårikål

Jeg var godt voksen før jeg fikk sansen for Fårikål. Det var først da jeg begynte å brune fårekjøttet. Da synes jeg smaken på kjøttet ble bedre og kraften ble gylden og kraftig. Les mer om det her.

 

Det må bli litt høsttåke og fyr i vedovnen på kjøkkenet før jeg lager Fårikål. Denne gangen ble det ikke mer enn det vi hadde i går og skal varme opp i dag. Vanligvis koker jeg 3-4 porsjoner til og legger i fryseren. Når fryst Fårikål tines helt og varmes forsiktig så er kålen fortsatt fin.

 

Tilpasset reklame



Den eneste fordelen med g-mail er at jeg kan lese eposter på telefonen. Til vanlig foretrekker jeg Outlook. Fordi et lynnedslag ødela PCen min har jeg vært uten Outlook i flere uker, og alle eposter har kommet gjennom g-mail.

 

Da lurer jeg på. Hva slags innhold har det vært i epostene som jeg har fått og sendt de siste ukene når jeg får denne tilpassede annonsen?

Baketest

Når jeg baker grove rundstykker eller horn bruker jeg oppskriften på grunndeig og tar inntil 1/4 grovt mel av melmengden. Jeg liker at også grov bakst er lett og luftig. Med grovt mel tenker jeg også på solsikkekjerner, gresskarkjerner, havregryn og helkorn.

For en stund siden gjorde jeg et lite forsøk. Jeg laget tre deiger og brukte 2 dl grovt sammalt mel, fint sammalt mel eller Fibra hvetemel i dem. Da ble det bare 1/5 del  grovt av den totale melmengden.
Deigene hadde tålt enda mer grovt - som feks solsikkekjerner.

Fra venstre: Fibra, sammalt hvete fin, sammalt hvete grov.

Men hva er forskjellen på meltypene?

Sammalt mel er mel malt av hele kornet - 100% hele kornet. Melet er mer eller mindre grovt og fargen er lys brun. Hvetemel derimot er malt kun av melkjernen, 78% av hele kornet. Skallet er skilt fra (kli). Fibra presenteres som et hvetemel av hele kornet, men jeg mener at det er et veldig finmalt sammalt mel.

Variert i skuffen

Noen ganger er jeg glad for at enslige gafler en gang havnet i min skuff. Det er når vi er mange til bords og vi skal ha mange retter. Da tømmes skuffen helt og de enslige får også skinne for en kveld.

 

Men hva er egentlig jeg har i skuffen? Det var det faktisk ikke så lett å finne ut. Det er bare tre av disse mønsterne i sølvplett som fortsatt er i produksjon -  resten finnes ikke i dagens kataloger.

Helt til venstre er Skjell. Så kommer Vidar. Nummer fire er Spesial.  Nummer en fra høyre er Vega.  Hva med de to siste? Er det noen som vet?

På baksiden av den ene står det ØSP og den andre NM. Dette skal være produsentstemplene, men jeg har ikke klart å finne noe ut om dem.

Bakepulver

er hevemiddel til blant annet formkaker. Men bakepulver er også et supert rengjøringsmiddel.

Ta en snau teskje med bakepulver i termokannene og fyll på med varmt vann. La de stå noen minutter og hell vannet ut. Skyll godt.





























Oppvaskmaskinmiddel i pulverform kan også brukes, men jeg synes at det er mer hyggelig at kannene blir rene med noe man har i  maten.