Januar 2014

Det er egentlig ikke så rart at vi er opptatt av været i dette landet. Det er ofte så mye av det. 

Heldigvis måtte jeg ikke ut i dag, for jeg kjører ikke traktor. Brøytingen må vente til han som kan det kommer hjem i kveld. Jeg har ansvaret for å måke på trapper og der traktoren ikke kommer inntil.

Ja, jeg ønsket meg snø til jul, men da det fortsatt var bart 13.januar begynte jeg å drømme om våren.

Siden da har det nesten snødd uten opphold.

Bare filler

Da jeg skrev om opprydding i sengetøyskapet hadde jeg allerede en plan.

Faktisk ble 10 laken sortert ut. De fleste i flanell og både tydelig slitt på midten og krympet i vask.

Nå er to av dem og et vanlig hvitt bomullslaken blitt filler. Det er vel nesten ingen som vet hva det ordet betyr.

Jeg kan faktisk huske at det ble vasket med filler. Utslitte klær ble revet opp i passet biter som ble brukt til kluter.

Jeg kjøper bedre egna vaskekluter når jeg trenger det - men til messingpussen er en bit flanellslaken det aller beste. Jeg antar også at mannen i huset også blir fornøyd når han finner en bunke med litt store filler som egner seg til bilpolering.

Jeg fikk litt bedre samvittighet for å ryddet i skapet når det jeg sorterte ut faktisk kan brukes på en annen måte.

Bakekurs

Det var ikke fullt på kjøkkenet mitt i går, men jeg fikk iallefall testet ut ideen om bakekurs. Vi tok utgangspunkt i to grunndeiger, en med sukker og en uten sukker.

Deigene uten sukker ble til rundstykker og horn. Deigene med sukker ble til hvetesnitter og hvetehorn.
I tillegg laget vi helt ekte wienerbrød.

Kakpeck

Skjermdump fra EkteInteriør.

Midt i desember oppdaget jeg et artig og for meg helt ukjent redskap. En kakpeck!  Navnet antyder vel at dette er et svensk redskap

Kakpecken brukes til å stikke hull i paibunnen før forsteking.

Hyggelige Jessica har fått tak i en slik til meg, og for noen dager siden lå den i postkassen.

I dag måtte det derfor bli ostepai til middag, og kakpecken fungerte akkurat så bra som jeg trodde.

Den er alt for fin til å bli liggende i en skuff, så den fikk plass på hylla.

Smarte sømmer

Med ganske mange sengeplasser her i huset ble det også ganske mange laken. Alle er hvite med strikk. Så jeg sto der med målebånd etter vask for å sortere. Det er ikke noe gøy å prøve å dra et for lite laken på en madrass- det fungerer i de to første hjørnene, men absolutt ikke de to siste.

Nå har alle laken fått en liten fargekode.
Rød - 90 cm
Brun - 120 cm
Grå - 150 cm
Blå - 180 cm

Ja, vi har ei 160 cm seng også, men der har jeg kjøpt brune laken.

Neste oppgave er å vurdere hva jeg kan bruke gamle hvite laken uten strikk til. Og alle de gamle i pastellfarget jersey. Jeg trenger heller ikke en hel hylle med dynetrekk vi aldri bruker til 2 meters dyner.

For ti år siden og nå

Et eller annet sted fanget jeg opp noen som oppfordret til et tilbakeblikk. Hvordan bodde jeg for 10 år siden?

Huset vi bodde i da var like gammelt som det vi bor i nå, men vi har flyttet alt innbo fra byen og til landet. I 2004 tok jeg ikke mange interiørbilder - noen av julepynting, men det var mest for å kunne planlegge neste års jul og de var ikke egnet til publisering.  Så her er det bilder stort sett fra 2006 da vi skulle forlate huset.

En ting er sikkert jeg har verken skiftet  farger eller stil.

Vi tok med oss den gamle kremgule fargen i gangen. Før til venstre nå til høyre.

   

 Det første rommet vi kom til var en liten stue i mørk burgunder. Denne fargen "arvet" vi fra forrige eier, men var så fornøyd med den at vi brukte burgunder i stua her også.

        

Den gang hadde vi grønt kjøkken, nydelig grue, furuinnredning og svært kort benk.

Vi har fortsatt den samme grønnfargen, men vi har en effektiv vedovn, hvitmalt innredning og tre ganger så mye benk.
  

Mellom det grønne kjøkkenet og blå stua lå det røde kammerset. Og fargen har vi brukt i rommet vi kaller garderoben - der det er plass til alt yttertøyet.

  

I den blå stua hadde vi en enda blåere sofa. Alle møblene bortsett fra sofaen er fortsatt i bruk.

Det er også blåfargen, men nå i spisestua.

En helt annen blåfarge var det på soverommet vårt før, og selv om det ikke ser slik ut har vi valgt den samme fargen her også. Tilogmed julepynten er den samme.

 

Det tok litt tid før jeg fant den rette grønne til badet i byen.


















Da jeg tilslutt hadde funnet en flott grønnfarge var det ingen grunn til å bytte  ut den, så badet vårt nå er akkurat likt grønt.



Vi har bodd her i drøyt sju år nå, og er fortsatt fornøyd med fargene jeg valgte i 1994 - 1999.

Smitteeffekt

Da jeg så hvor fine brikkene til dekketallerkenene ble fant jeg fram noen bittesmå. Jeg kan neste ikke huske når sist de ble brukt. De var full med kaffeflekker så jeg ga dem et oppkok i en kjele med vann og vaskemiddel for hvitt tøy. Skylte dem godt og fant fram knappenålene.

Det var min mormor som heklet dem til meg for nesten 35 år siden. Da hadde hun fylt 70 år, og så godt nok til å hekle med så tynt garn og så tynn nål. Jeg er sjanseløs.

Det er vel tvilsom at de kommer i hyppig bruk, men nå er de iallefall klar til å ta imot en fin kopp kaffe. De fortjener jo å komme fram i lyset.

4 år

943 innlegg
4319 kommentarer
112 641 besøk
155 følgere
nesten 250 000 sidevisninger

er statusen etter 4 år med .

Det er takket være Anne på Moseplassen at Eplemost er mest besøk med tre ganger så mange som da jeg skrev om IKEA-hjelp etter bryllupet i 2012.  Forskjellen mellom dem er at de aller fleste "IKEA-gjestene" kom samme dag teksten ble publisert, mens om eplemosten har folk lest jevnt helt siden høsten 2010.

I oktober samme år så  dagens lys. Siden skulle erstatte min egen juleperm for meg selv. Julaften 2013 var det et rekordbesøk. Søkeordet de fleste brukte var ikke ribbe, men serviettbretting. Tilsammen er det blitt åpnet nesten 100.000 sider der.

Det neste barnet ble 
Denne siden er sørgelig oversett fra min side. Her har jeg ikke verken ryddet eller skrevet noe på lenge. Ambisjonen var at dette skulle gi fullstendig oversikt over alle planter, busker og trær i hagen vår. Det er det ikke. Likevel er det blitt åpnet neste 50.000 sider der. Syrin, Rose Astrid Lindgren og Pion er det mest brukte søkeordene. Noen av bildene er vel ikke så verst, og med bedre kameraobjektiver bør de bare bli bedre.

I romjula 2011 gjorde jeg alvor av å samle alle oppskriftene jeg hadde lagt ut på bestemorshage på

Det var mest for å kunne henvise til et sted når noen spurte meg om en oppskrift. Etterhvert er dette min aller beste kokebok. Jeg forbedrer oppskriftene så fort jeg finner på noe lurt. Her har det blitt åpnet drøyt 30.000 oppskrifter og jeg synes det er veldig hyggelig at trauste oppskrifter som Sosekjøtt og Røkt svinekam er mest populære.

Den siste siden min er . Her har jeg samlet masse tips når det gjelder planlegging og gjennomføring av store selskaper. Utgangspunktet var et innlegg jeg hadde planlagt på bestemorshage  rett etter  bryllupet på gården i 2012. Teksten ble så lang at den måtte deles, og på denne måten ble det iallfall ryddigere og mer oversiktlig for meg.

Det har vært og er kjempestas. Til å begynne med var jeg så superanonym at jeg var i tvil om jeg skulle delta i Bloggkonkurranser. Tenk om jeg vant og skulle oppgi navn og adresse. Men så kom lokalavisa, Allers og NTB og da var jeg ikke lengre anonym. Jeg har vært sparsom med personbilder og kommer nok til å fortsette med det. Unntakene var det flotte brudeparet og den lille gullgutten.

Veldig hyggelig er det også ha møtt ganske mange medbloggere, og faktisk bli kjent med noen av dere og familiene deres.

Jeg kommer til å fortsette og skrive om gården vår og det vi holder på med her. Som før blir det mest når jeg tenker at dette er det nyttig for andre å vite også.

19.dag jul

Til og med her er jula over nå. Det er fortsatt noen få kaker igjen i boksene under kjøkkenbenken, men det ser jeg på som en overkommelig oppgave.

Juletreet som jeg pleier å ta ut 6.januar (13.dag jul) har stått så flott at jeg har ikke hatt hjerte til å fjerne det. Ikke har det stått i veien heller.

Da jeg var barn var vi alltid på besøk hos besteforeldrene for å høste juletreet. Jeg kan ikke huske at vi "hjalp" til med å ta ned pynten fra treet, men vi plukket godterier ut av papirkurvene som hang på treet. Jeg tror ikke at det lå godterier i kurvene hele julen, så de ble nok lagt der for den anledningen. Mormor hadde også knekt resten av nøttene slik at de var lettere å spise. Julekaker og brus ble også satt fram. Alle som var barn tidlig på 1960-tallet vet at brus ikke var hverdagskost.

Det tar nok enda noen dager før alt i huset er helt tilbake på plass. Men de første vårblomstene er kommet. Og selv om det faktisk er blitt mer normal januartemperatur ut så lyser iallfall primulaen opp inne.

Normal start på året

Når hverdagene starter etter nyttår og huset liksom faller helt til ro, så tar jeg fram boka jeg skriver om gården og slekten. Jeg har ingen planer om frøkjøp og stratifisering, og kan derfor bruke tiden til å lete på digitale kilder etter nye detaljer.

Det er gjerne når jeg har fått en ny informasjon muntlig at jeg dukker ned på nytt i arkivene for å finne bekreftelse eller dokumentasjon. Jeg har skrevet om slektsgransking flere ganger tidligere, og det er en fantastisk spennende hobby. Ulempen er at tiden flyr. Så å starte med dette midt i småbarnsperioden er sikkert ikke å anbefale. Men - snakk med besteforeldre og oldeforeldre, om du har. Start med spørsmålet: Jeg lurer på om du har noen gamle bilder vi kan se på?

Mange vil da trekke fram et album med masse små bilder - de aller fleste uten navn. Sannsynligheten er stor for at farmor eller bestefar vet navnene på de alle fleste, så finn deg papir og skriv. Lag deg et system slik at du senere klarer å koble bilder og tekst.

Jeg er helt sikker på at sammen med opplysninger om personene på bildene vil det kommer historier. Uansett om det bare er bruddstykker så skriv dem ned. De aller fleste forteller ikke så godt hvis det de sier blir tatt opp.

Disse historiene bør bearbeides med en gang. Da har du også mulighet for å gå tilbake og stille spørsmål om detaljer. Jeg har laget lister med spørsmål til folk jeg kjenner og skal bruke litt av tiden i vinter til det.

Så har jeg oppdaget to nye digitale kilder:

Den første er Nasjonalbiblioteket som har scannet mengder av bøker og aviser og laget søkemulighet til alle ord i teksten. Det betyr at du kan søke på et navn og få opp alt scannet med det navnet i! Jeg er så heldig at jeg kan søke på ganske uvanlige etternavn og har dermed stort sett fått opp relevante treff. Det kan være en annonse for salg av eiendom, en dødsannonse eller en artikkel eller bok vedkommende har skrevet eller blir omtalt i. Man kan velge mellom ulike kategorier kilder og treffene kommer opp i en liste. Det helt utrolige er at navnet blir markert med gult slik at det er lett å finne i stor avis eller bok.

Og da jeg gjorde et søk bare for å finne en illustrasjon til dette innlegget fant jeg helt ny og uvurderlig informasjon som jeg virkelig gleder meg til å se nærmere på.

Den andre kilden er veldig nyttig for de av oss som har slekt i Oslo/Kristiania. Nå er nemlig mange av Kristiania/Oslo Adressebøker fra årene 1903 - 1971 blitt scannet. Disse ligger i Digitalarkivet. Adressebøkene inneholdt en oversikt over næringsdrivende og privatpersoner. Og bøkene var helt nødvendige fram til alle fikk telefon og ble oppført i telefonkatalogen.

Så vidt jeg kjenner til ble det utgitt adressebøker i flere av de store byene, og disse bøkene finnes sikkert på Statsarkivet for dette området.

For meg har dette vært en helt normal start på året i mange år, og jeg kan sikkert fortsatte slik i mange år til.

Minus 70%

Det var servietter jeg var på leting etter, men endte opp med å kjøpe nesten ei helt ny jul.

Bare kubbelysene ville på full pris ha kostet mer enn jeg betalte for alt sammen.

#våromvinteren

Så store Magnoliaknopper pleier det å være midt i april. I 2013 var jeg faktisk bekymret for om de kom til å fryse. I år er det en helt reell fare.

Å se tunet uten et snøkorn og med grønne plener er jo ikke bare vår om vinteren, men nesten sommer. Det er bare julekransene på inngangsdøra som forstyrrer bildet.

Det er Anne som har bedt om rapporter så her finnes det flere #våromvinteren og på Facebook

Strekke

Når jeg dekker med dekketallerkener bruker jeg alltid en brikke oppå. Dette for at tallerkenen skal stå støtt. Det virker sikkert litt spesielt for noen med dekketallerkener, men det sparer meg for mye dukevask. 

Dekketallerkenen tar jeg i oppvaskmaskinen. Det var et av kriteriene da jeg kjøpte ny maskin - at det måtte være plass til så store tallerkener. 

De små brikkene jeg bruker må vaskes innimellom og trekker seg veldig sammen. Den beste måten å få dem tilbake i riktig størrelse er med knappenåler og et polstret strykebrett (en isoporplate kan også brukes). 

Sett i den første nålen og trekk brikken til riktig diameter og sett i nål nr 2. Gjør det samme på tvers. Trekk brikken ut  og i riktig fasong og sett nåler hele veien rundt. På disse så strekker jeg en ekstra cm, for de trekker seg litt sammen under tørkingen.

 

 

Tilslutt har brikken riktig størrelse og fin fasong. La de ligge og tørke. Ta ut knappenålene. Fordelen med at de tørker uten varmebehandling er at de ikke gulner.

Fortsatt jul

Selv om vi skriver 3.januar er det fortsatt jul her. Og heldigvis kommer det fortsatt gjester som synes det er helt OK med litt julemat.

Det er akkurat nok igjen til den siste runden i morgen.

En pilot

er vel det det heter når noe skal testes ut. Og nå tenker jeg på å teste ut bakedag. Jeg synes at bakedag høres hyggeligere ut en bakekurs, og gir flere signaler om et hyggelig arbeidsfellesskap enn ordet kurs.

Jeg liker å bake og baker ganske mye. Jeg pynter ikke kaker på noen fancy måter, men kan mye annet. Gjærbakst står høyt på lista, men også formkaker og småkaker. Ja, det finnes mange småkaker som ikke hører med til de tradisjonelle julekakene.

Akkurat nå står det frokostbrød i stekeovnen. De er for lyse enda, men dere kjenner lukten ikke sant?

Så hvem vil bake med meg lørdag 25.januar kl 10.30 - 15.00? Og hva vil det være interessant å ta med seg hjem?

Hvorfor det heter frokostbrød? Jeg tar gjerne imot navneforslag for rundstykker er det jo ikke.