Kjeler og panner

Min største kjele er på 45 liter. Det er nok de færreste som har behov for det, eller plass til å lagre den. I kjelleren her har den selskap med tre andre store kjeler som jeg bare tar opp ved behov.

I gryteskapet eller gryteskuffene her har jeg kjeler i mange størrelser. Som oftest er vi bare to til middag, men om vi først får middagsgjester er det gjerne mange.  

Noen av mine kjeler har jeg hatt i minst 25 år, andre er ganske nye. Jeg har dyre kjeler og jeg har billige kjeler. 

Men hva bør være grunnutrustningen? 3-4 kjeler og en stekepanne holder lenge.

Hvilke størrelser bør kjelene ha? Jeg tenker at den eneste grunnen til å velge veldig små kjeler er skapplassen. Det er ikke noe problem å koke få poteter i en 2-3 liters kjele. Så fort pinnekjøtt eller fårikål står på menyen vil det være behov for en ganske stor kjele, kanskje både 10 eller 20 liter.

Hvilket materiale bør kjelene være i? Det er lurt å ha kjeler både i rustfritt stål og med slippbelegg.

I noen stekepanner med slippbelegg kan man steke uten bruk av fett, eller iallfall med lite fett. Undersøkelser viser faktisk at pris nødvendigvis ikke har noen betydning for kvalitet og holdbarhet på stekepanner. Stekepannen 365+ fra IKEA kom for eksempel veldig godt ut av testen til testfakta.se. Det er en billig stekepanne (kr 150,-), men tålte varme best av alle de åtte pannene i testen.  Den skårer ganske bra også på ripetåligheten. Noen restauranter bruker derfor billige stekepanner. Da er det ikke et økonomisk løft å bytte dem ut. 

I tillegg til lite/ikke bruk av fett er belagte kjeler og panner enkle å rengjøre.  Belegget tåler godt vanlige steketemperatur som er rundt 200 °. Men det er viktig å unngå overoppheting. Hvis temperaturen kommer opp til over 400 °C at det kan oppstå potensielt farlige gasser. 

Mange kjeler og stekepanner kan også brukes på induksjonstopp. Vanlige stålkjeler og emaljekjeler av den gamle typen er som regel magnetiske i bunnen, og da kan de brukes på induksjonstopp. Jerngryter -stekepanner fungerer selvsagt også. Hvis en magnet henger fast kjelen er kjelen brukbar på induksjonstopp.

Stekepanna på bildet over er en såkalt sautèpanne fra Woll. Det smarte med den er at håndtaket kan tas av. Da tar den mindre plass i skapet/skuffen. Panna (uten håndtak) kan dermed også brukes i stekeovn. Jeg bruker denne panna når jeg lager panneretter som tar litt plass. De høye rette sidene gjør at egner seg ikke så godt for den som skal snus flere ganger. Vanlig pris på sautepanne med glasslokk er 1000,- - 1200,- kroner, men den har de siste årene vært på tilbud.

Jeg har faktisk to nye stekepanner. Jeg vant en HøyangPolaris stekepanne for noen uker siden. Fordi begge de vanlige stekepannene vi hadde var moden for utskifting kjøpte jeg en stekepanne på ICA til kr 149,-. Jeg setter dermed igang min helt egne uttesting.

Stekepanna fra ICA har TeflonÒSelect Plus-belegg innvendig og Telfon utvendig. Den kan brukes på alle ovntyper. Håndoppvask anbefales.
Stekepanna fra HøyangPolaris har et keramisk belegg; Ceratec° tåler høyere temperatur enn plastbelegg. Håndoppvask. Jeg har funnet priser på mellom 500 og 600 kroner for denne stekepanna.

Kjeler og panner i støpejern brukes i mindre grad nå.  Det skyldes nok tyngden og at de overhodet ikke kan vaskes i oppvaskmaskin. Jeg bruker alltid denne stekepanna når jeg steker biff. Da bruker jeg høy temperatur. Jeg bruker alltid jerngryta når jeg steker smultringer. Jeg slår derfor et slag for jernpanna og jerngryta.

Det aller viktigste på en kjele og stekepannen er bunnen. Hvis den er for tynn vil den bli for varm og maten vil svi.  

Sminkesaker

Jeg hadde lenge irritert meg over sminkesakene som lå hulter i bulter i en plastkasse. Det er ikke masse sånt jeg har - likevel måtte jeg grave etter leppestiften hver dag.

GODMORGON er laget for å settes ned i en skuff, da er det enkelt ta ut det man vil ha. Jeg må sette kassen inn i skapet, men synes det går veldig greit.

Da fylte kassen passet jeg på å kaste en god del. Sminke skal ikke bli for gammel.

Så - handlelista er klar og neste uke skal jeg innom TaxFree et par ganger.

I meste laget

Jeg har begynt å klippe pynten som skal stå på spisestuebordet i jula. Og jeg skal snart planlegge juleforberedelsene - på samme måte som jeg planlegger store selskaper eller fester ellers i året.

Jeg synes vel at selv om Panduro selger materialer til alt man kan lage å pynte med eller gi bort til jul, så kunne jeg spart meg pynta juletrær i butikken. Pynta juletrær var det også hos Black Design i går.

Julemarsipanen har vært en realitet en stund. Og her er det ferskt bevis fra kjøttdisken.

Jeg klarer ikke helt å se for meg markedet. Hvem kjøper julesylte, lutefiskbacon og syltelabber to måneder før jul? Er jeg den eneste for forbeholder julematen til julen?

Pynten kan kjøpes og pakkes ned, men likevel?

Er det nødvendig å fylle hyllene med dette nå?

Stell pent med glasstoppen

Det er svært få komfyrer med gammeldagse plater lengre. En av de rengjøringsoppgavene som virkelig synes er å "vaske" den keramiske komfyrtoppen. Hvis ikke fett og andre matrester fjernes vil de brenne seg mer og mer fast i glasset.


Her nytter det ikke bare å bruke vann og klut.


Sprut på rensemiddel for keramiske platetopper. (Fås kjøpt i vanlige dagligvarebutikker)









Fordel dette med tørkepapir. Jeg lar gjerne dette virke noen minutter.

Skrap med en spesialskrape (kjøpes i de litt større dagligvarebutikkene) der det sitter noe fastbrent.

Tørk godt med tørkepapir.

Er igang

Allerede i fjor planla jeg årets juleborddekking i spisestua. Da hadde jeg funnet dette i det svenske bladet Allers julmagasin 2012.

Det er Tina Gustafsson som er designer



























Nå har jeg kjøpt stoff, vatt, pinner og fimoleire til sokkelen. Og klippingen av grantoppene skal starte.
To grønne, to grå, tre hvite, sølv og gull - vil gi et helt annet uttrykk og jeg er spent på om det vil bli slik jeg har sett det for meg.

Etterhvert skal jeg selvsagt vise hvordan jeg lager grantoppene.

Det skal visst være mange gode ideer i årets Allers Julmagasin også, så det skal jeg sjekke ut ettterhvert.

30 års feiring

Sist lørdag lempet vi kassevis med vaser og lysestaker og dro innover i landet.

Først ble det serviettbretting.


Jeg hadde spraymalt noen grener svart for at det skulle passe til sønnens invitasjoner i sort og hvitt. Grenene ble plassert i høye glassvaser og etterpå så helte jeg sølvfarget småstein oppi for å holde grenene på plass. Grenene ble pyntet med trådkuler i sølv og noen små krystaller.

Med en ring av telysestaker rundt vasen ble bordene riktig så stemningsfulle.

Feeling good

Dette er en veldig godt start på lørdagen.

God helg.

Nygris

NYGRIS er et varemerke på en ny grisetype; en kryssing mellom vår vanlige norske landsvin, Yorkshiresvin og Duroc-svin.  Mest interessant for oss er at kjøttet blir saftigere og mer smakfullt.
På nettsiden nygris.no presenteres grisetypen og noen av dem som produserer slike griser.




For et par uker siden var jeg med i en konkurranse på den nettsiden og vant en stekepanne. I går ble stekepannen testet og godkjent. Oppskrift på Svinefilet (ja, jeg synes det passet beste med svinekjøtt) med grønnsaker ligger på Mat i bestemors hage.

De siste eplene

- ble til noen liter til med eplesyltetøy. Og det har jeg på brødskiva til frokost hver dag for tiden.
Det passer bra for i dag er det DEN STORE EPLEDAGEN.
Dagen ble etablert av Opplysningskontoret for frukt og grønt i 1990 for å befeste hvilken posisjon eplet har i vår fruktproduksjon og i vårt kosthold. .Les mer her.

Bare i Øvre Eiker dyrkes så mye epler at alle innbyggerne i kommunen kunne spist 1 1/4 eple hver dag hele året. Så mye epler kommer ikke på markedet som epler, men en god del av dem brukes til å lage eplemost.

Det ser ut til at jeg kommer til å passere 100.000 besøk i løpet av dagen. Hvem tar et bilde av 100.000-tallet?  

Årets jordskokkavling

Jeg har delt ut jordskokk til kollegaer og venner de siste dagene. Jeg vil så gjerne at flere skal få øynene opp for denne fantastiske lille rotgrønnsaken.

Foreløpig er det en svært beskjeden produksjon her og derfor også manuell høsting. Så de 2 meter høye stenglene klippes klippes ned med en vanlig hagesaks.

Deretter spar jeg opp rot for rot. Det er samme prinsippet som poteter. En settejordskokk gir mange nye.

Antallet og størrelsen på dem varierer mye.

Men jeg sier meg fornøyd sår jeg finner dette under et ris.

Nå har jeg høsten halvparten av jordskokken. Resten får stå til våren. Da kan jeg faktisk ta opp og bruke fersk jordskokk. Snaut 1/4 brukes som grunnlag for videre dyrking.








I dag skrubbet jeg de minste jordskokkene helt rene, skjærte dem i tynne skiver og freste dem møre i smør.
Ellers finner du oppskrifter på jordskokksuppe og jordskokkpurè her.

Mer om julen

Julen er godt igang på IKEA. Julepynt, gavepapir og pepperkakedeig er satt fram.

Nesten 4 tonn pepperkakedeig. Og som dere ser, noen er igang allerede med å bake - eller iallefall har de kjøpt.

Hvis jeg i år kan overbevise minst en som hadde tenkt å kjøpe pepperkakedeig, at det ikke er så vanskelig å lage egen pepperkakedeig så blir jeg glad. Jeg blir enda gladere om mange dropper kjøpedeigen.

Her er en oppskrift på en suveren deig. Den tåler å ligge i kjøleskap over en uke - det betyr at dere kan bake i flere omganger.

Min deig er også garantert fri for palmeolje, noe de aller fleste kjøpedeigene har mye av.

Endelig fårikål

Det ble sent i oktober før det ble fårikål på oss. Først nå var det hel dag hjemme. For selv om fårikål stort sett klarer seg selv så er det greit å være i nærheten. Alt var skjært opp i halv 12 tiden og etter 5 timer synes jeg det så bra ut. Det er vel dobbelt så lenge som det står i alle fårikåloppskrifter jeg har sett. Ja, bortsett fra min.

Alt om julen

Dette skrev jeg om i fjor også omtrent på denne tiden også.

Til forskjell fra ifjor har jeg ikke tenkt å kjøpe noen av julebladene. Jeg har alt jeg trenger av julepynt og forandrer ikke noe på verken julekaker eller julemat. Jeg mener fortsatt at juleblader som blir lansert i oktober hovedsakelig bør inneholde ideer til ting man skal lage, enten pynt eller gaver. Reportasjer fra julepynta hjem kunne gjerne ha ventet til desember. For flere av de julebladene utgis av de helt vanlige ukebladene.

I fjor summerte jeg opp julebladene på denne måten. Jeg skal på jakt etter stoff til stoffjuletrærne og jeg skal lage et opphengssystem til vinduene. Jeg er så lei av alle hullene det blir etter tegnestifter, og tror jeg har fått en god idè til å unngå det.

Men å tenke på jul, utover at jeg tok bildet over og skriver dette, begynner jeg ikke med før i slutten av oktober. Først når høstmørket virkelig senker seg tar jeg fram julepermene og lager arbeidsplanen for desember, ja litt av november også.

Jeg skal selvsagt også rydde opp i Jul i bestemorshage. Det kommer jeg til å gjøre i god til før 1.november. Statistikken viser faktisk at det har vært nesten 2000 sideoppslag hver måned i hele 2013 unntatt i juni og juli. Det tyder på at noen tenker på jul store deler av året.

Vispe, røre, elte.

Jeg tar en runde på kjøkkenet og skriver mest om de gode redskapene. Nå har jeg hentet fram det jeg visper, rører og elter med. Det er kanskje enklere å finne gode redskaper når man er bevisst på hva de skal brukes til.

Ballongvispen er jeg veldig glad i. Jeg liker nemlig å vispe sammen røra til pannekaker, vafler, muffins og eplekake for hånd. Det er mindre å ta fram av utstyr, det går like fort og det blir mindre oppvask. 

Med ballongvispen får jeg slått luft inn i røra slik at kaka hever godt opp.

Vispen bruker jeg også når jeg lager saus. Med non-stickbelagte kjeler (teflon eller titan) er det viktig å bruke tre, plast eller silikon. Jeg har både en ballongvisp og en spiralvisp.

Den store ballongvispen og spiralvispen i plast er de er bruker mest.

I matretter det ikke skal vispes i, som for eksempel i gryteretter, bruker jeg en røreåre. Øktersleiv er et annet navn jeg har sett på det redskapet. 

Men ofte bruker jeg også det som kalles en røreskje eller serveringsskje.

Til slutt har vi eltingen. En ordentlig tresleiv gjør eltingen av både gjærdeig og kjøttdeig mye lettere. Den til venstre på bildet er 26 cm lang, og den jeg liker aller best.

Bakeboller og slikkepotter

Det står en høy stabel av bakeboller i skapet her. Det trengs virkelig også de gangene det er storproduksjon her. De fleste bollene, ja alle bortsett fra en, er i rustfritt stål.

Jeg liker virkelig stålbollene - de står for en støyt.

Dessuten smelter jeg margarin og varmer deigvæsken til gjærdeig i en stålbolle direkte på kokeplata. Da sparer jeg oppvask av en kjele. Fordi alle disse bollene har svært tynn bunn så bruker jeg svak varme.

Den jeg liker aller best er denne Hackman-bollen i rustfritt stål, som jeg nok har hatt i over 20 år. Heldigvis produseres den fortsatt. Jeg har funnet mange utsalgssteder i Sverige, men jeg er ikke helt sikker på om de selges i Norge. Muligens selges de under varemerket Ittala.

Det er stor forskjell på bruksegenskapene til slikkepotter. Jeg synes at an slikkepott må være så myk at den virkelig får skrapt godt ut av bollen eller kjelen.  En slikkepott brukes til rører som vaffelrøre eller kakerøre. Men til gjærdeiger er det mye bedre å bruke deigskrape. 

  

Åtte potter rømme

og fire merker smør.

Jeg måler og veier nøyaktig når jeg baker. I kakeoppskrifter skal det ikke så stor unøyaktighet til for at resultatet blir noe helt annet enn man hadde tenkt.

Jeg mener at man trenger en digital vekt, minst to målebegre og 1 sett måleskjeer.

Digital vekt.

Selv om jeg stort sett har regnet om mengdene i alle oppskrifter jeg bruker til dl og bruker strekene på margarinpakken, så trenger jeg likevel en vekt innimellom.
Og en digital vekt er utrolig enkel å bruke. Billig er de blitt også  - koster fra snaut 200 kroner. Lett å få tak er de også for de selges i alle slags butikker: ClasOhlson, Biltema, i noen av de store matbutikken i tillegg til spesielbutikken for kjøkkenutstyr som Jernia, Tilbords, Glasmagasinet, Traktøren og Kitchn.

Målebegre
I de aller fleste bakeoppskrifter skal det måles opp både vått og tørt. Derfor er det lurt å ha to store målebegre. Min drøm er et målebeger kun med dl-merking i tydelige tall. Så langt har jeg lett forgjeves. Den til venstre er den beste av de fire jeg har. 








Det er veldig smart med hanke som den til venstre på bildet under. Da kan målebegrene stables oppi hverandre og tar mindre plass. Samtidig har det målebegeret nesten usynlig merking. 
Mitt siste kjøp er den til høyre. Det er smart at den ikke har hanke - derfor er den også så smal at man kan holde i den. Samtidig er åpningen litt liten til å helle i hvetemel. Jeg kommer nok til å bruke den mest til å måle opp vått.

Måleskjeer
Bestikkskjeer kan variere veldig i størrelse, derfor synes jeg det er lurt å bruke måleskjeer. Da blir det mer nøyaktig.
Måleskjeer selges i sett som gjerne holdes sammen med en ring. Husk å ta av ringen før bruk. Da er de enklere å bruke og enklere å vaske opp.










Hvor mye åtte potter rømme og fire merker smør er? 1 potte er knapt 1 l , nøyaktig 9,56 dl og 1 mark er 250 g.

Rene kopper og kar

Vi synes at oppvaskmaskinen er helt uunnværlig. Da vår begynte å vise sykdomstegn tidlig på sommeren startet jeg øyeblikkelig å lete etter en ny. Den gamle lever fortsatt, muligens på overtid, men jeg vet i alle fall hva jeg skal ha.

Den maskinen vi har nå har et normalprogram som tar ca 2 timer. Det er mye når vi har fylt spisestua eller låven. Jeg ville heller ha akseptert litt støy hvis maskinen kunne vasket fortere. Men når det gjelder vasketid er alle maskiner på markedet ganske like. Noen maskiner har Turboprogram på 30 - 45 min, men dem jeg snakket med i butikkene var litt uklare på hvor godt vasket det ble og i alle fall var det stor usikkerhet på om tørkingen var god nok.

Neste punkt på min liste er å få plass til glass og dekketallerkener. For å finne ut det er det faktisk helt nødvendig å ha med seg sine egne servisedeler til butikken. Jeg erfarte fort at bare noen få av oppvaskmaskinene som er på markedet nå har plass til mine ting.

Vi har to typer stettglass: 17,8 cm og 21,2 cm høye.  De første er det plass til 12 av, den andre typen er det kun plass til 5 av i den maskinen vi har nå. Jeg fant bare to nye maskiner som hadde en like bra kurv. Helst burde det vært en forbedring, men det fant jeg ikke. De fleste maskinene har en kurv hvor det er helt umulig å få lagt høye glass stabilt nok. Noen maskiner har en toppkurv som kan reguleres i høyde, men likevel ikke nok til å la høye glass stå i kurven.

Underkurven har plass til mine 31 cm store dekketallerkener. Piggene er dessuten så lange at tallerkene står støtt. I mange av de nye maskinene er piggene veldig korte.
Bunnen i min gamle maskin har kort avstand mellom rillene. Det betyr at jeg kan sette kopper og glass rett ned på bunnen og dermed får utnyttet vaskekapasiteten mest mulig. I de aller fleste nye maskiner er det et stormasket rutenett i bunnen av maskinen.


Da det danske forbrukermagasienet Tænk gjennomførte  en test av 35 oppvaskmaskiner var det dette de undersøkte (publisert våren 2013) :
vaskeevne, tørkeevne, energiforbruk. tidsforbruk. brukervennlighet, brukermanual, støy, håndverksmessig utførelse, mulighet for utsatt start.
Brukervennlighet dreier seg sannsynligvis om innsetting i maskinen, men det er ikke spesifisert hva de fant ut.

Selvfølgelig er det viktig med energiforbruket, men forferdelig dumt om man da har valgt en maskin som er veldig vanskelig å stable inn i. Selv ikke produsentenes egne omtaler av maskinene fokuserer på utformingen av kurvene.

Flere av maskinene nå har bestikkskuff helt øverst. Jeg har aldri prøvd det selv, men er litt skeptisk. Både for merarbeidet med å fylle den og så på om bestikket blir vasket godt nok. Min største motforestilling er likevel at skuffen tar plass fra stablehøyden i kurvene. På diskusjonsforum på Internett er det nesten like mange som er fornøyd med skuff som de som foretrekker den vanlige bestikkkurven.

Et tips tilslutt: Om maskinen vasker dårlig så trenger ikke det være grunn til å bytte den ut. Sjekk først om maskinen er helt ren innvendig; sil, filter og spylearmer må tas ut og rengjøres.

Hva jeg kommer til å velge? Vi har ASKO nå og kommer nok til å velge det igjen.

Den skarpeste i skuffen

Her i huset lages det mye mat og noen ganger i veldig store mengder. Da er også flere som lager mat sammen. Derfor har jeg ganske mye redskaper. Jeg forsøker å velge redskaper med omhu, men det er ikke alltid lett for det finnes så mye rart å få kjøpt. Noen ganger er det først i bruk bruksegenskapene avsløres.

Kanskje vil mine erfaringer være nyttige for noen andre så jeg kommer til å skrive litt om kjøkkenredskaper fremover.

Det aller første er faktisk kniver. Dyre kniver skjærer sikkert veldig bra, men det gjør også mange av de rimelige. Jeg har slett ikke testet alle mulig merker, men anbefaler de jeg har brukt og liker. Et test som Dagbladet gjennomførte i fjor viser at det bruksmessig ikke er så stor forskjell mellom dyre og billige kniver, men at billige kniver blir fortere sløve.

Når det gjelder potetskreller og liten arbeidskniv er Victorinox helt i særklasse. Både når det gjelder bruksegenskaper og pris. Knivene kan og må skjerpes innimellom. Jeg synes det er enklest på bruke en knivsliper. Denne fra Fiskars synes jeg er veldig bra, mens kniv-eksperter mener at sliping på lærreim er det eneste som duger.



Men potetskrelleren må byttes ut innimellom. Hvor ofte avhenger selvfølgelig hvor mye den brukes, men etter 4-5 år bør man kjøpe en ny og sammenligne skrellingen med den gamle. Jeg tror at noen vil få seg en overraskelsen - det er så mye enklere å skrelle når skrelleren er ny og skarp.

Porselenskniven er en "ekstra-kniv". Den er utrolig god, men en stor ulempe at den ikke kan vaskes i oppvaskmaskin. Ja, jeg vet at det er et stort fy, fy for alle kniv-eksperter å vaske kniver i oppvaskmaskinen.

En brødkniv skal ha sagtannet blad. Det var prisen som avgjorde at jeg kjøpte Fiskars brødkniv.. Jeg ble så fornøyd at jeg kjøpte en maken. Stort sett ligger den ene i oppvaskmaskinen derfor er det greit å ha to. (Rema1000 Kr 175,00)

Til skjæring av kjøtt og grønnsaker bruker jeg en kokkekniv. Min er er en kniv i mellomklassen prismessig og kan kjøpes fra nettbutikken ATK. Men det finnes tilsvarende i kjøkkenutsstyrsbutikker som som feks Jernia. Bladet på en kokkekniv må være bredt og stabilt.

Mange kniver har nå silikon-/gummiskaft for at man skal få bedre grep, jeg liker ikke det og velger derfor skaft i hard plast.

Jeg mener altså at man klarer seg godt med tre kniver; kokkekniv, brødkniv og en liten arbeidskniv i tillegg til en potetskreller.