Vårtegn uke 17

Plenen er blitt grønnere den siste uka. Men det er ikke her det har foregått de siste dagene.

Derimot har det blitt en stor haug kvist og planterester bak låven. Vi skal brenne litt bråte før jordene skal slåddes.

Så står plenrullen klar sammen med nye støtter til bringebærbuskene. Vi må vente til tælen går ut av bakken før vi får slått dem ned.






























Perleblomstene er det første som titter opp av bakken. Ja, jeg har vel sett noen tulipantupper også.

Og endelig kunne jeg kjøpe Stemødre til trappa.

Gamle synder

Akkurat passe hagevær i dag.

Jeg klipper bevisst ikke ned staudene om høsten. Da beskyttes planta godt gjennom vinteren. Men jeg pleier å holde tritt med ugresset. Det klarte jeg ikke i fjor. All arbeidslyst og hageglede druknet i vannflommen i begynnelsen i august. Så når jeg nå startet i jordbærkassene så spadde jeg likegodt opp alt. Det er mer ugress (som spirer bra allerede) enn jordbærplanter, og helt umulig å få opp uten å gjøre rent bord.

 Jeg er litt i tenkeboksen. Det er veldig sannsynlig at jeg bytter ut både jorda og plantene.

Adressejakt

Da mitt bosted endelig ble sentralisert rundt 1980 ble det også mulig for folk flest å få lagt inn telefon. Før det ble telefon innvilget etter behov. Legene, presten, ordfører, bedriftene, journalisten sto på den lista.
Og telefonen ble fysisk lagt inn den gangen. Telefonledningen bidro til samtaler med folk som ikke bodde i gangavstand. Og vi ringte etter klokka fem, det var billigere.


Det har vært et eventyr etterpå. Først trådløs fasttelefon, så mobiltelefon og fasttelefon, og nå bare mobiltelefon.

Fordelen med fasttelefon var telefonkatalogen der alle abonnenter sto. Ikke bare telefonnummer, men også adressen. I vår dager er det enkelt med telefonkatalogen.no og 1881.no. Men det er så mange som ikke er registrert. Hvorfor? Tror de ikke at noen kanskje vil ha bruk for telefonnummer eller adresse? Mobiltelefonoperatørene har ulike ordninger for registrering av nummer og navn.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg er på desperat adressejakt for tiden. For å kunne samle skolevenner fra flere tiår siden trengs ferske adresser. De fra forrige skolefest var gått ut på dato.

Så mitt råd er (om dere ikke har gode grunner til ikke å offentliggøre adressen) sjekk om dere finnes i telefonkatalogen.no eller 1881.no. Hvis ikke vil jeg anbefale at dere bestiller en gratis oppføring Telefonkatalogen eller i 1881 ellers kan dere også gå glipp av en invitasjon til skolejubileum.

Vårtegn uke 16

Mirakler har skjedd. Tenk - det er mulig å starte hagesesongen her også.

 I løpet av den siste uka har all snøen forsvunnet fra hagen. Det er fortsatt vått mange steder og jeg forsøker å følge rådet om ikke å gå så mye på våt plen.

Jeg klipper ikke ned noe om høsten. Det er både fordi de gamle planterestene beskytter gjennom vinteren, men mest fordi jeg ikke liker å jobbe i hagen om høsten.
Så det første på min liste er å klippe ned fjorårets gleder.

   

Etter noen timers innsats kan jeg krysse av mye på lista. Jeg kunne lett blitt mismodig når lista er så lang, men jeg har vent meg til kun å forholde meg til akkurat det jeg holder på med. Når jeg er ferdig ett sted så stoppe jeg opp og nyter eget arbeid,

Når jeg har kommet runden rundt er turen kommet til å spa litt rundt plantene og kanskje flytte noen. Jeg fyller også på med ny jord eller kompost. Men det er neste runde.

Det er noen få spirer rundt omkring, men rabarbra har virkelig kommet lengst. Midt mellom gamle, tørre stilker og ugress titter de opp. 

Jeg rekker en bitteliten økt til før jeg drar til Oslo for å møte masse andre bloggedamer.

Trenger råd

Jeg kjøpte barrotsplanter for noen uker siden. Søyleblomstene vokser veldig bra og det blir lubne fine planter.

Men Storkenebbene står det ikke så bra til med. Hva skal jeg gjøre?

Vårtegn uke 15

Fortsatt mye snø i hagen. Men nysnøen de to siste dagen kan bidra til å sette fart på smeltingen av den gamle snøen forutsatt at det ikke er så kaldt om nettene

Hvis jeg forstår det jeg leser om Magnolia rett så har treet vårt i år mange knopper. De kan fryse og råtne, men jeg krysser fingrene og håper på en fantastisk blomstring. 

Ellers har jeg laget listen for vårens gjøremål i hagen.

Fylle på med singel på tunet.
Klippe ned stauder. (Ikke nattefrost)
        - Langs bryggerhus vest og syd (21.4)
        - Langs hovedbygningen øst (20.4)
        - Langs hovedbygningen vest og syd
        - Langs låven vest
        - Langs låven syd (20.4)
        - Tunbedet
        - Rosebedet
        - Hekkbedet
        - Langs bryggerhus øst (20.4)
Rydde i plankekassene i kjøkkenhagen. 
Klippe rosene (museører på bjørka)
Sett ned støtter ved:
         - Magnolia
         - Sommereik
         - 4 epletrær
         - bringebær
Spa opp jordskokk. Bearbeide jorden. Plante 1/3. Gi bort knoller. Ha til middag. 
Ta ut hagemøbler.
Fjerne sviller og bygge murer ved kjellernedkjøring.
Reparere skråningene i det samme området etter "Frida"- ødeleggelsene.
Kjøre kompost på i alle bed.
Klippe granhekken for første gang.
Klippe Alperipshekken
Bearbeide området for å sette poteter. 
Bearbeide jorden og så gress bak låven og under epletrærne.
Tømme kompostkassene.

Jeg gleder meg til å kunne sette strek over hver oppgave etterhvert som den er gjort. Hvis langtidsvarselet til Yr holder det det melder kan det bli hagestart neste helg.

Ikke tema

Da vi bestilte nye stoler til spisestua for over to måneder siden sa ikke selgeren at stolene ville bli levert umontert.

På IKEA er det en selvfølge at kunden setter sammen møblene selv, men at dette er helt vanlig i vanlige møbelbutikker også var jeg ikke klar over.

Så nå er gangen og spisestua full med esker med stoldeler i.

  

Vi skal nok få det til, men jeg er veldig glad for at det ikke var planlagt middagsselskap denne helgen

Litt arbeid er det også å få tatt av plastproppene under stolbeina. Hva er hensikten med dem? De gir faktisk en stiletthæleffekt. Når vekten fra stol med gjest trykkes ned i gulvet på en så liten flate blir det faktisk dype hakk. 

Av med proppen og på med store filtputer.

Vi kommer ikke til å handle i den butikken igjen, og de er sikkert overlykkelig for ikke å se oss som kunder. For det var noen heftige telefonsamtaler for noen dager siden.

Og bare så dere er klar over det: Butikken mener at "det ikke er tema" å informere kunden om at den varen de har valgt leveres umontert.

Hermetisering og sånt

Min mormor satte fryseren som det viktigste elektriske kjøkkenutstyret.

Hun mente at å lage mat på vedkomfyr, vispe krem med manuell visper, vaske opp for hånd selvsagt (hun hadde aldri oppvaskmaskin) var ikke noe problem. Derimot oppbevaring av mat var det. Man sto fortsatt med en fot i naturalhusholdningen og var avhengig av sesongvarer. Syltetøy og hermetisk frukt var enkelt å lage til og greit å oppbevare.

Bildet er lånt her: www.gd.no

Derimot det å hermetisere kjøtt var selvsagt forbundet med større risiko. Det skulle ikke så mye til for at innholdet faktisk ble ødelagt. For lav temperatur, for kort tid, dårlig hygiene eller andre forurensninger var mer enn nok til at det ikke kunne spises. Det meste av kjøttet ble lagt ned i saltlake eller saltet og speket og holdt seg bra. Men kjøttkaker måtte hermetiseres.




Da industrihermetikken kom var det en revolusjon. Det ga tilgang til mange slags matvarer på nye tidspunkt i året. Samtidig ønsket jo fortsatt noen å lage sin egen mat fra råvarer, min mormor var en av dem. En dypfryser hjemme i sitt eget hus ga henne en mulighet til fortsatt å følge sesongene. Jordbær ble plukket i juli, tyttebær i september, grisen kom i desember og det gjorde smultringene også. Pakker med fisk bestefar hadde fisket selv lå alltid i fryseren.

Derfor har det aldri blitt noen vane i min familie å leve på mat fra metallbokser. Men hermetisk ananas, tomatpurè, erter til ertestuing og kanskje fiskeboller har vi selvsagt brukt. I våre dager med ferskvaredisk og frysedisk fulle til enhver tid er jeg nesten litt overrasket over at hermetikkhyllene også er så lange og innholdsrike. Så det må jo være kunder til alle disse boksene.

Det bør være allment kjent at mat ikke kan oppbevares i åpnet hermetikkboks hvis den ikke er eloksert innvendig (som makrell i tomat og leverpostei). Bokser som er bulket er vanligvis ok, men buler de kan innholdet ikke brukes.

Kilde: NRK

Men at å spise store mengder mat fra hermetikkbokser faktisk medfører inntak av helsefarlige stoffer var nytt. Det ligger mer informasjon om dette på NRK og det kommer på TV i kveld. En ekstrem test, men likevel interessante funn.

Ny orden

Etter 6 år var plastikken, om ikke utslitt så iallefall udelikat.
 

Endelig kom nye bestikkinnlegg på plass.

Ja, det er lurt å ha dedikerte kjøkkensakser. Ja, jeg bruker linjal mye når jeg baker. Ja, alle i huset er lojale til hvor ting skal ligge - det er en kjempeviktig.

Vårtegn uke 14

Det har smeltet en del i løpet av den siste uka og det har tørket ganske bra opp.

Endelig har det også kommet noen blomster på trappa. Her har både vært ekstrem nattefrost (årstiden tatt i betraktning) og mye vind. Da dropper jeg pynt på trappa.

Hva skal jeg gjøre?

Innimellom får jeg opp et varsel når jeg går inn på en blogg. 

For sikkerhetsskyld trekker jeg meg fort tilbake. Et par ganger har jeg hatt epostadressen til bloggeier og gitt beskjed. Men som oftest har jeg ikke det.

Vet noen hva dette er ? Og er det så farlig som varselet sier?

Hjem

I vinter har sesong 2 av serien Hjem rullet over skjermene. Innholdsmessig overhodet ikke noe mesterstykke, men det har vært artig med de lokale scenene. For serien er filmet i Vestfossen og omegnen.

Introen til filmen er Scarlet sunget av Monica Heldal. Den er det verdt å høre på.

Slekt og sånt

Jeg bruker ikke noen fancy digitale program når jeg systematiserer forfedre og nålevende slekt. Jeg har klart meg helt utmerket med et Word-dokument. For et par av slektene har jeg startet med oldeforeldrene mine, en annen slekt med utgangspunkt i mine tipptippoldeforeldre. Systemet er slik oppbygd:

Slektsledd 1

1. Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    gm Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    Barn:
    1. Fornavn  + fødselsår
    2.Fornavn  + fødselsår
     osv

     se 1-2 i slektsledd nr 2


Slektsledd 2

1. Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    gm Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    Barn:
    1. Fornavn  + fødselsår
    2.Fornavn  + fødselsår
     osv

     se 1-2 i slektsledd nr 3


2. Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    gm Fornavn + etternavn + fødselsdato + dødsdato
    Barn:
    3. Fornavn  + fødselsår
    4. Fornavn  + fødselsår
     osv

     se 3-4 i slektsledd nr 3

I oversiktene er alle personer oppført 2 ganger. Først som barn av sine foreldre i et slektsledd og så som voksen og kanskje med egen familie i neste slektledd. Barna i hvert slektledd er nummerert fortløpende slik at man lett kan finne dem i neste slektsledd.

Med mine unger dreier det seg om 7 slektsledd og i et par av slektene mange hundre personer i noen av leddene.


Men denne gangen fungerte ikke denne metoden. Det er for mange slektsledd og altfor mange personer jeg ikke vet noe om. Kirkebøkene på Kongsberg på den tiden oppga ved dåp bare farens navn, noen ganger bare etternavn. Det var på et tidspunkt kanskje 5 forskjellige personer; far - sønn - sønnesønn- brorsønn- fetter med samme navn. Så det er snakk om et puslespill.

Da kom det godt med at vi har et langt spisestuebord. Dessuten har 5 meter tegnepapir, blyanter, viskelær og post-it lapper  vært brukt de siste dagene.

Det er veldig spennende og har fullstendig erstattet påskekrim både på TV og i bokform.

Når alle personer er kommet på riktig plass skal de inn i dokumentet som er beskrevet over.

Det hender at jeg sitter med informasjon om personer som har levd før jeg har startet slektsoversikten. For å systematisere dem har jeg laget en tabell som til venstre.  

Fører for eksempel en tippoldemor inn i raden til høyre. Så er det plass til hennes foreldre i neste rad, videre hennes besteforeldre. Antallet personer fordobles for hvert ledd bakover.

I små bygder er det ikke vanlig at samme person går igjen flere ganger i tabellen.

Det aller meste av opplysninger finner jeg på
Digitalarkivet  og på Familysearch