Soveromstemperatur

Jeg har skrevet mange ganger om at vi har elektriske varmetepper i alle sengene i huset gjennom hele vinteren. Det skyldes selvsagt at vi ikke kan varme opp disse rommene slik at sengetøyet behagelig lunt når kvelden kommer. Vi slår selvsagt av strømmen når vi legger oss.

Det gjør nemlig ikke så mye at det er kaldt i rommet når det er varmt i sengene. I tillegg til de deilige dundynene våre har vi dobbeldyne oppå på de kaldeste nettene. I løpet av januar i år har vi faktisk våknet til minus 2 grader inne på soverommet, og det uten noen åpne vinduer.

Det er  ingen av oss som har vært syke i vinter.

Så for meg ble det en brå overgang å komme til hotell i Trondheim med laveste mulige romtemperatur er +18,5. Da jeg slutt fant ut hvordan jeg kunne få åpnet den smale rømningsvinduet hadde jeg alvorlige pusteproblemer og dundrende hodepine.

Det er lurer på nå er: Hva synes dere er behagelig sovetemperatur? Akkurat i dag håper jeg at riktig mange svarer,jeg er nemlig nysgjerrig på om det var bare meg på hele dette enormt store hotellet som har sover dårlig i natt.

Det første badet

Det virker sikkert råflott at vi som stort sett bare er to i huset har mer enn et bad, men med så mange sengeplasser vi visste vi kom til å få måtte vi også ha toalett- og dusjkapasitet til mange. Dessuten bør et hus planlegges for mer en en type livssituasjon.

I første etasje var det allerede et toalett/dusj/vaskerom.  I 2.etasje var det ingenting. I 1.etasje var det kun plass til det ene badet, så i andre etasje ønsket vi å få plass til to bad. Mer om de to siste senere.

Et litt slitent rom fra 1960 uten dusj, ble oppgradert på 1980-tallet med et dusjkabinett. Her var det fortsatt utslagsvask for rommet tjente også som vaskerom.

   

Rivingen er godt i gang midt i august 2006.






























Da gjenoppbyggingen startet var det mye jobb også under gulvet. Det gjorde arbeidet mye enklere at vi har en kjeller som kun skal være kjeller slik at det ikke gjør noe om vannledninger og avløpsrør henger under himlingen.

Ramme til vegghengt toalett til venstre, rør og avløp til vask i midten og vannrør og gulvsluk til høyre.

21.10 var vegger og fliser på plass, og taket malt. Men 6.11 oppdaget vi en lekkasje. Litt irriterende å måtte hugge løs fliser og skjære hull i membran og plater.

      

Men til slutt var det klart 

Nye rom

På den andre siden av gangen (midtgangen) var det mye mer å gjøre. Et rom, like stort som vårt nye kjøkken ble i 1960 delt i kjøkken, vaskerom, toalett og kontor/gjesterom. Her var det plater i tak, på vegger og gulv så vi sendte inn 5 sterke gutter med brekkjern og motorsag. Med en beskjed - alt skal vekk!
   

Under belegg og plater lå det originale gulvet fra 1700-tallet! Litt medtatt etter alle platestiftene, men ellers ok.
Taket som sannsynligvis er fra slutten av 1800-tallet ble veldig bra etter vasking, pussing,litt akryl, sparkel og maling.

Vi hadde håpet å kunne bruke veggpanelen også, men den var gjenbruk fra et annet rom og satt opp kun som underlag for platene.

Den bærende tømmerveggen ble synlig og til tross for at den er veldig svai dekket vi den ikke til. De første årene hang det TV her.

Etter noen få timer lå alt i en stor haug utenfor vinduet. 

Så skulle rommet bygges opp igjen og deles på nytt. Den nye veggen er satt helt ned på betongdekket. Den tar dermed mer tyngde fra 2.etasje slik at vi kunne bygge to bad med fliser der. I veggen går også både vannrør, avløpsrør og rør for gjennomføring av elektriske ledninger. (Hvis noen vil gjøre det samme,  bruk avløpsrør i støpejern - da støyer det mindre.)

Veggen har fått panel og det er malt. Da var det klart for gulvsliping og oljing

       

Dette rommet ble brukt som monteringsplass for alle kjøkkenskapene. For å holde orden på alle skapene skrev jeg samme nummer på hvert skap som på kjøkkentegningen.

Og ble som de fleste andre rom i huset også som malesal. Her er det sokkelklossene som blir malt.

Den delen av rommet nærmest gangen ble en gang som leder inn til rommet bak veggen, et gjesterom i hjørnet og til spisestua.

 
Men det aller viktigste i dette rommet er garderobeplassen.

Bak veggen er det nå et ekstra gjesterom. Men rommet ble opprinnelig innredet med plass til sønnen og hadde hyller til klær på hele langveggen og skrivebord med plass til 3 dataskjermer.


Det nye badet (som jeg viser i morgen) ligger bak hylleveggen i garderoben, ble akkurat hyllebredden mindre enn det rommet som opprinnelig lå der. Dette arealet er mer verdt som hyller til sko og klær enn et litt større bad.

Inspirasjon

Jeg har begynt å samle ideer til sommerens fester.

Grå duker i nervøs fløyel, lyslykter (kanskje lave norgesglass) med bastsløyfe, gamle flasker i brunt og grønt med kvister og markblomster, servietter i sort og brunt.

Også ballonger selvfølgelig.

Slik ble kontoret mitt til

Foreløpig har jeg vist fram rom der arbeidet har vært enkelt. Det var det i det tredje også. Nå er det hjørnerommet mellom kjøkkenet og spisestua. I et skiftedokument fra 1846 blir dette rommet kalt  kjøkken-kjeller. Listen over alt som var i dette rommet viser at det ble brukt som lager. På slutten av 1940-tallet flyttet husets kjøkken hit. Rommet hadde hatt egen inngang siden denne delen av huset tjente som kårbolig fra rundt 1880 til slutten av 1930-tallet.

Dette rommet er det varmeste i hele huset. Det ble isolert og panelt på slutten av 1980-tallet, og det var lagt varmekabler i gulvet.

Jeg foretrekker stasjonær PC med stor skjerm fremfor laptop og beiset det syreluta hjørneskrivebordet mørk brukt. Med slektsforskning som en av de store interessene blir PC og skriveplassen i hjørnet brukt mye. Med den korte avstanden til kjøkkenet er det lett å gjøre flere ting samtidig.

    

August 2006: Dette rommet ble også brukt som malesal til å begynne med.

   

28.09.2006: Da var dette rommet det eneste som egnet seg for å spise i. 14.10.2006: Det var lagt panel i taket. (Hvitt platetak passet ikke her.)  Det er skjært hull i panelen inn til kjøkkenet. Her var det dør var gammelt av, den var bare blitt dekket til.

11.11.2006: Det er hatt kvistolje på nye treverket og grunning av vegger er startet.
12.11.20006: Første strøk maling av veggene Også her var det teglstensbrannmur fra 1990. Det ble pusset glatt og senere malt.

Og slik ble det:

Jeg har fått plass til bestefars gamle skrivebord og stolen min onkel laget på sløyden.


Den gamle butikkdisken sto på gården, men Freiaskapet hadde vi med oss. Det var nok også opprinnelig brunt. Det skal komme nytt gulvbelegg, men vi gruer oss til å tømme rommet.

Dagens råd er til dere som pusser opp:
Ta bilder. Masse bilder. Også av ubetydeligheter. Jeg har angret mer over det jeg ikke tok bilde av enn de bildene jeg har tatt. En stor fordel med dagens digitale bilder er at de har dato og klokkeslett (forutsatt at klokka på kamera er riktig stilt), det kan være nyttig hvis man i ettertid lurer på når noe ble gjort eller man trenger dokumentasjon for noe.

Slik ble spisestua til

Spisestua ligger rett fram i gangen. Døra er en av de gamle jeg fant på låven. Dette er den eneste døra som har glassfelt og jeg tenkte at det ville gi lys til gangen. Dessuten ville gjestene bli ønsket velkommen av et hyggelig lysskjær fra tente lys på bordet. Ikke visste jeg at dette er den opprinnelige døra til dette rommet.

Halvparten av spisestua er det opprinnelige kjøkkenet og resten mine besteforeldres første soverom. Veggen mellom de to rommene ble tatt ned på slutten av 1940 tallet.

Når jeg går gjennom bildene fra spisestua nå så har jeg lurt på hvorfor vi synes oppussingsperioden var så krevende. Men så kom jeg på at vi gjorde alt samtidig. I perioden 12.august til midt i desember jobbet vi i alle rom. Til tross for at vi hadde snekkere, rørleggere, elektrikere, flislegger, murer og noen unge venner som malte så jobbet vi begge to der nesten hele tiden også.



Som det går fram av bildetekstene så malte vi først med linoljemaling. Det skyldes at veggene var blitt satt inn med linolje den gang de var nye og noen steder var treverket fortsatt litt "fuktig/klebrig". Vi tenkte at det var tryggest å fortsette med det samme. Det tok ikke lang tid før jeg angret. Jeg synes veggene ble for matte og linoljehvitt er ikke helt hvitt. Samtidig som vi satte inn verandadør grunnet og malte jeg derfor hele spisestua på nytt.

Jeg synes bildene på denne fremvisningen blir veldig uklare, så jeg har testet ut en annen variant. Men den var avhengig av liggende format. Vet noen om en annen løsning?

Slik ble kjøkkenet til

Det første som ble bestemt var kjøkkenet. Det skulle være i det største rommet til høyre i gangen. Der er det to vinduer mot tunet og et vindu mot syd. Panelen på veggene er sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet. Her var det spisestue da jeg var barn.

For meg var det en selvfølge å planlegge kjøkkenet selv. Til det brukte jeg kjøkkentegneprogrammet til Ikea.
Det endelig resultatet ble omtrent som de første skissene. Vi vurderte aldri å velge en av de eksklusive kjøkkeninnredningene, det hadde vi rett og slett ikke penger til. Seks år etter innflytting er jeg fortsatt fornøyd med innredningen fra Ikea og min egen planløsning.

Jeg brukte kjøkkentegneprogrammet til Ikea. Nå er det flere av kjøkkenprodusentene som har egne tegneprogram og de er enkle å bruke. Ta mål av alle vegger, dører og vinduer - det er det første som skal inn på tegningen. Jeg begynner alltid i et hjørne med et hjørneskap og så fyller jeg på med skap utover. Skap-plasseringen er likevel ikke tilfeldig. Hvert skap eller skuff får helt fra starten av en funksjon. Jeg tenker ofte: Hva trenger jeg av utstyr når jeg står akkurat her? Hvor er det lurt å oppbevare krydder, hvetemel og bakeboller?
Da vi flyttet inn var det lett å fylle skuffer og skap fordi alt hadde fått sin plass allerede. Jeg hadde faktisk gått så grundig til verks at jeg hadde målt opp hvor mange meter hyller vi trengte til glass og tallerkener og kjeler, og gjort plass til alt.

Det er veldig lurt å være godt forberedt før man kommer til en kjøkkenbutikk, da er det mer sannsynlig at man får det man ønsker seg.

Her hos oss visste jeg at det skulle bli ei "øy", men jeg var usikker hvor stor den kunne være. Så først da gulvet var lagt fikk jeg målt opp på gulvet både plassering og lengde.



  
Vårt kjøkken er på drøyt 30 kvm og har mye mer skapplass enn det som er vanlig. Alt servise som brukes i spisestua lagres også på kjøkkenet.  Vi har også plass til masse arbeidsredskaper. Noen ganger arbeider 4-5 personer her samtidig, og i under syltelagingen opptil 12.

Vi var ferdige med all riving og rydding i begynnelsen av august 2006 og vi flyttet inn i begynnelsen av desember så all gjenoppbygging i hele huset skjedde i løpet av 3,5 måned. Vi hadde en totalentrepenør ellers ville det ikke vært mulig. Min mann og jeg brukte ca 70 timer tilsammen hver uke, og vi hadde noen unge venner som malte i helgene.

Det har vært artig å gjøre dette tilbakeblikket og jeg gleder meg nesten til neste rom som må bli spisestua.

Kjøkkenet hadde vært brukt til lager i nesten 2.generasjoner- så filmen starter med ryddingen. In the mood som følger bildene er en av mine musikkfavoritter og hadde en lengde som passet perfekt. Den sier også noe om tempoet jeg føler vi hadde.

Jeg ser tilbake

I det siste har jeg oppdaget flere som skriver om oppussings-og ombyggingsprosjektene sine. Jeg har skrevet litt om vårt arbeid her før, men det er sjelden nye lesere leser alt som er skrevet før. Derfor har jeg tenkt å presentere rom for rom i huset vårt - ikke hver dag, men kanskje en dag i uka fremover.

Vi kjøpte gården i 2005 og som jeg pleier å si - vi er veldig glad for alt som tidligere eiere hadde gjort, og veldig glad for det som ikke var gjort. Veldig fort kunne riving av vegger og bytting av vinduer fullstendig ha fjernet sjelen fra huset.

Hovedbygningen er fra ca 1750 og er blitt flyttet hit fra et foreløpig ukjent sted ca 1800.  Bygningen er et midtgangshus. Inngangen er midt på den ene langsiden og alle vinduene er plassert symmetrisk.

Inngangsdøra fører til en gang med trapp til 2.etasje. I enden av gangen i 1.etasje lå det opprinnelige kjøkkenet. Ellers er det vanlig at det er to rom på hver side av midtgangen, det er det her også både i 1.og 2.etasje.

Huset hadde fått ny utvendig panel og taket var tett, så vi kunne konsentrere oss om arbeidet innendørs. Det er utfordrende å lage en funksjonell bolig i et stort gammelt tømmerhus. Vi ønsket at den opprinnelige rominndelingen skulle være synlig, samtidig som vi ønsket oss flere soverom, bad og vaskerom i tillegg til kjøkken og stuer. Det var faktisk pipa som definerte en hovedinndeling av huset. Alle oppholdsrom ble lagt mot syd der pipa er, mens soverommene ligger mot nord.

Det elektriske anlegget var overmodent for utskifting.
   

Vi rev ned alt og fikk lagt ganske mye av det nye skjult under nye gulv eller bak nye lister.

Det meste av panelene var satt opp i 1950, og passet ganske bra til husets alder. Men her skulle malingsspannene komme fram. Alt treverk som hadde blitt brukt i huset etter at det ble reist her er hentet fra egen skog. Det gjør det ekstra stas for oss, og jeg synes at trepanel fra 1940-50 tallet dessuten er mye penere enn dagens. Listverket som ble valgt da huset ble pusset opp i 1940-60, var smalt og enkelt. Så alle lister ble fjernet. 

På vaskerommet var det faktisk utslagsvask fra 1960. Og kjøkkeninnredningen fra samme tid. Alt dette ble revet.

 

Vi er ikke tilkoblet det offentlige avløpsnettet og måtte montere nytt renseanlegg. Også inni huset la vi nytt opplegg for vann og avløp. 

Jeg tok masse bilder før vi startet og mens vi holdt på. Jeg skrev også en slags dagbok og skulle ønske at jeg hadde skrevet mer. Man tror at hukommelsen holder, men det gjør den ikke. Så mine første råd er:

- Bruk tid til å planlegge

- Ta masse bilder

- Skriv hva som skjer. Hvem dere snakker med og hvilke avtaler som blir gjort.