Vårtegn: Full vinter.

Når jeg kikker ut av vinduene nå så er det litt vanskelig å forstå at det er den første vårdagen i morgen. Det er riktignok blitt lysere om morgenen.  Og det at det bare er et siffer på utetermometeret viser at det ikke lengre er midt på vinteren.

Dette bildet ble tatt kl 7.30 i dag tidlig mens det fortsatt lå tåke i høyden. Det ble faktisk litt sol i løpet av dagen, men da var jeg inne på jobben.

Det blir kanskje litt kjedelig, men jeg kommer til å ta bilder på samme sted hver mandag fremover helt fram til 30.mai.

Stautus i dag: Det ble brøytet nysnø sent i går kveld.

Dere kan lese flere vårtegn på Humlebacken.

Bøker i farta

Jeg har glemt helt bort bøkene jeg ville gi videre.

Liza Marklund går til Alexia, John Hart til Pia og Kate Morton til Kjersti. God lesning. Og om dere orker så kan jo bøkene fortsette sin vandring.

Den gamle jernpanna

Jeg leter etter informasjon om de gamle tingene våre. Jeg burde ha snakket mye mer med mine besteforeldre for å sikre meg opplysninger om hvor gjenstanden kom fra og når den kjøpt eller fått. For å gi mine etterkommere kunnskaper til å ønske og beholde gamle ting så skriver jeg det jeg vet.

Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten den gamle jernpanna. Den er god å ha når noe skal brunes ved høy temperatur.

Vår jernpanne er laget ved Ulefoss jernverk i Telemark. Etterhvert klarer jeg sikkert å finne noen daterte bilder på internett som gjør at jeg kan tidsbestemme stekepanna basert på formen. Dette er den stekepanna som mine besteforeldre brukte daglig og kan da være laget i perioden 1937 (da de giftet seg) til produksjonen av jernpanner opphørte på slutten av 1950 tallet. Det jeg allerede har funnet ut er at Ulefoss jernverk fortsatt er i drift. I dag er bedriften nordens største leverandør av gategods (bla.kumlokk), men Ulefoss antikkovn og noen andre dekorelementer inngår fortsatt i sortimentet.

God middag

Jeg fikk en epost fra sønnen i går med handleliste. Vel hjemme ble posen avlevert på kjøkkenet og jeg var bare håndtlanger. Dette ble det på en helt vanlig mandag. Lukten av stekt løk henger deilig igjen i huset.

Forrett.

Stekte kamskjell med blomkålpurè og spekeskinke.

Blomkålpure

1/4 blomkål kokes mør i vann og kjøres i blender med 4 ss fløte. Smak til med salt og pepper. Ha i 1 ts med trøffelolje.

Kamskjell

Stek 3 Kamskjell/person 1 min på hver side i varm panne (nøttefarget smør).

salt og pepper.

Spekskinke

Ha litt mer smør i den samme panna og fres strimler av spekskinke raskt.

Hovedrett
Svinefilet med appelsinkompott, løksaus og grønnsakspure











1/2 sellerirot
1/2 brokkoli
3/4 blomkål
1 pastinakk
Kokes mørt. Kjøres i blender. 3/4 dl fløte Smakes til med salt, pepper og rosmarin.

Løkssausen:
Bruke stekepanna som kjøttet er stekt i.
2 hvitløk - i skiver
3- 4 shalottløk - finhakket
1/2 purre  i skiver

Freses i meierismør til mykt. Tilsett drøyt 1/2 dl sukker. Når sukkeret er smeltet og blitt brunt tilsettes 1 dl rødvin. Kokes inn. Tilsett litt kraft fra kjøttet.

Appelsin og eplekompott 
2 rød løk - finsnittet
1 appelsin - skjær ut skinnfrie båter
1 liten boks ananas i passe biter (enda bedre med fersk)
1 eple i små biter

Løk surres i smør. Hell i alt, surres til mørt. Ha i 2 ss sukker. Hell i saft fra appelsin evt fra ananas kok inn.

Pynt på toppen: 2-3 strimler med pastinakk til hver. Raskt forvellet i litt lett saltet vann.

En ølkasse

Det er mange gamle ølkasser i tre her på gården fra flere forskjellige bryggerier. Men ingen er så fin som denne.

Den har stått på toppen av en hylle i mange år og gjør det fortsatt. Men vi har flyttet hylla fra gangen i 2.etasje og til det ene soverommet i 1.etasje. Da jeg bar kassa ned bestemte jeg meg for å sjekke hvilket bryggeri den var fra.

Takk og pris for internett - der fant jeg svaret.

Wriedt bryggeri holdt til i Storgaten 35 i Drammen. Bryggeribygningen eksisterer faktisk fortsatt og er blant landets best bevarte. Bygningen blir liggende godt synlig ved siden av Øvre Sund bru.

Bryggeriet bli startet i 1856 og innlemmet i Aass bryggeri i 1958.

Jeg har eid kassen i ca ca 20 år og fikk den av min mormor. Det er mulig at kassen faktisk sto i det huset som min besteforeldre kjøpte i 1949.

Bunnen av kassa er laget av metallbånd på langs. På min kasse er de så dårlig forfatning at kassa bare egner seg til pynt.  

Mer mot syd

Det har kommet 30 cm nysnø i det siste. Og grønne plener er langt unna. Jeg får mimre over bilder fra tidligere somre. Forrige onsdag viste jeg bilder fra sydsiden av huset vårt. Litt til venstre så det slik ut i august 2005. De gamle epletrærne forsvant neste i alt kornet.

Av en eller annen grunn så er dette det eneste nye bildet jeg har funnet som er tatt i samme retning. Har står kringe, kaffe, saft og kald rabarbrasuppe klar for 100 gjester i juni 2010.

                                            

Nå går plenen helt ned til epletrærne og ut til veien til skogen.

Jeg sådde plen i mai 2008 i en periode uten vann. Det eneste som vokste til å begynne med var ugress. I løpet av 2009 ble gressmatten grønn og jevn.

Høsten 2008  plantet vi grantrær som skal klippes til tett hekk mot veien til skogen.

Innenfor hekken er et bredt og langt bed til stauder og roser. Her er det leire og det var en stor jobb å spa opp og jordforbedre. Heldigvis hadde vi mange kubikk med gammel (godt kompostert) hestemøkk å fylle på med. Det har gjort jorda mye lettere.

Våren 2009 plantet jeg de første staudene og i fjor var hele bedet fylt opp og det blomstret flott hele sommeren.



Dette vet google om meg

Hver gang vi er inne på nettsider lagres en kapsel (cookie). Denne informasjonen bruker Google til å "spesialsy" reklamen som vises på sider som åpnes senere. VG skrev igår at Google etter mye kritikk av dette systemet har åpnet for at alle kan se sine "mapper".

Gå inn på VG.no der finner du lenke til din side. Der kan du fjerne områder eller slå av funksjonen. Får du ikke opp noe som helst, har du trolig installert annonseblokkering, valgt ikke å lagre cookies eller slått av Googles sideregistrering.

Bortsett fra kategorien sport/fotball (noen andre må ha brukt min PC), så stemmer nok lista bra med det jeg har søkt etter. Så inntil jeg føler dette som noe problem kommer jeg til å beholde funksjonen.

Anbefaling

Det er nok første gang at vi etter en sydentur med hånden på hjertet kan si: Ja, reis dit.
Utsikten fra alle rommene er bortimot slik

Hotellet heter Gloria Palace Royal og ligger på Playa Amadores på Gran Canaria. Kunstig anlagt bukt og strand og hotellene ligger oppover i fjellsidene. Vi dro kun for sol og varme, ikke for kultur og opplevelser. Ønsker man noe mer enn soling så er det lett å leie en bil.

Flott og rent svømmebasseng. Rikelig med solsenger her og på takterassen hvor det også var svømmebasseng.
Det eneste minuset var motorveien rett nedenfor hotellet. Det betydde at døra til verandaen måtte være igjen om natta. Vi måtte klage litt på airconditionen, men fra den tredje natta fikk vi det kaldt nok.

Vil du ha en bok?

Alle disse bøkene har vært t/r Gran Canaria. De kunne endt sine dager i hotellets bibliotekskap (heldigvis har de fleste hoteller i syden det nå - en mulighet til å bytte ut de leste bøkene), men jeg synes de var for bra for det.

Så derfor - hvem vil ha dem?
Den glemte hagen dreier seg om Nells historie fra hun ble funnet alene i en australsk havn i 1913. Det fortelles i tre tidsperioder og jeg ble revet med i hendelsene.

Det siste barnet og Sprengeren er begge krim-bøker. Jeg har lest flere bøker av Liza Marklund før om journalisten Annika Bengtzon og visste at dette ville bli spennende. Og det ble det. John Hart kjente jeg ikke fra før, men det frister virkelig å lese mer.

Jeg trekker bøkene om en uke - tirsdag 22.februar kl 09.00.

Snart hjemme

Starter hjemreisen fra palmesus og sanddyner. I morgen faar jeg takket nye folgere og for kommentarer.

Mot syd

I august 2005 tok jeg bildet over. Det var bare en smal stripe med plen rundt husene.

I september 2010 så det slik ut. Jeg har skrevet om blomstene i disse bedene tidligere. De er blitt valgt til aa passe inn i bestemorsstilen: masse buskroser, Prestekrager, Lupiner, Georginer og Storkenebb. (Bildet er blitt tatt ut gjennom kjokkenvinduet fordi jeg ikke orket aa gaa ut.)



Pionene

Bestemors pion sto på vestsiden av huset mot tunet. Dette bildet ble tatt i mai 2005 og pionen sto fortsatt med knopper.

Det var med angst de ble flyttet under dreneringsarbeidet. Den sto hele vaaren midt paa tunet (ved trillebaaren).

Og det var med stor glede jeg så at den hadde overlevd. Litt ynkelig saa den likevel ut alene inntil veggen.

Allerede vaaren 2007 ble den delt i tre og året etter blomstret alle flott.

Jeg har skrevet om denne pionen flere ganger for og den er nok utgangspunktet baade for hagen vaar og for bloggen. Alle aa - ene avsloerer vel at jeg sitter ikke er paa gaarden. Jeg takker for alle kommentarer paa forrige innlegg og skal nok svare alle etterhvert.

Mer om plastposer

Fies notiser skriver i dag om oppbevaring av bæreposer. Der finnes opptil flere måter å brette bæreposer på for at de skal ta minst mulig plass fram til neste bruk.
Her hos oss har vi bæreposer i denne.

En gammel trebutt har fått ny funksjon. (Sannsynligvis er dette en smørkinne, men det mangler i så fall hull i lokket.)

Det passer meg bra å slippe og brette posene. Alle poser som er for små til å ha restavfall i blir umiddelbart kastet i plastavfallet. Butten er så stor at det bare er midt i desember  den er helt full.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

En flott gave

Denne kobberkjelen skal ha tilhørt mine oldeforeldre og denne uka kom den tilbake til gården. Nå mangler bare kroken i taket, så skal den få henge sammen med de andre kobberkjelene vi har.

Hageplaner

Når sola virkelig gir varme inn gjennom vinduene så begynner jeg å telle uker fram til jeg kan sette spaden i jorda. Vinteren gir meg tid til mange stillesittende hobbyer, nå er det på tide å bevege seg igjen.

Fordi dette er sjette sommeren her så kan jeg mimre over hva som allerede er gjort.

Det hadde adri vært noe blomsterbed langs veggen møt øst, men etter at vi hadde gravd opp for drenering så det ille ut. Jeg var lite fornøyd med den massen som ble fylt i, og jeg har egenhendig fjernet 9 kubikk med stein og leire. Å fylle i ny jord var bare en glede i forhold.

I 2009 så det slik ut. Her har vi Brannlilje, Fagerfredløs, Solhatt, Forsythia og gule roser. Alt det gule er valgt for å passe til de store orange liljene som før sto på motsatt side av huset, mot tunet.

Den ultimate koppen

Både Snuskebassa og Sjuskeline har i dag skrevet om kopper. Den ultimate koppen for meg som bare drikker te er noe slikt:



Lånt fra det store internettet

Passelig stor, passelig tynn og buet drikkekant. Akkurat som Snuskebassa vil ha.

Men jeg synes ikke verken koppen eller dekoren passet til verken oss eller huset her.

Vi hadde begynt å kjøpe middagsserviset MInistrå til bruk på kjøkkenet, så blått mønster hadde vi allerede. Tiltross for at de er mye tykkere enn jeg hadde ønsket så ble det til slutt krus og kaffekopper i samme mønster.  Mitt kjøkkenskap er nok mye kjedeligere enn Sjuskeline sitt skap. Alle koppene er helt like.

Frøken Lilla

Frøken Lilla badet i ekte novembersol på kjøkkenbenken.  Hun får derfor delta i Moseplassens frøken Solslikk - konkurranse.