Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




onsdag 17. desember 2014

Klokker og kongler

Et sted må jeg starte - og det gjør jeg med gjesterommene. De skal ikke brukes før julegjestene kommer.

























Klokker synes jeg er en flott julepynt. Foreløpig ligger klokkene til vinduene på den ene senga.

Jeg vil anta at det er kirkeklokkene som har vært utgangspunkt for de klokkene som brukes til julepynt. Men på store gårder over hele landet fantes det en gang matklokker. Klokketårnet på stabburet var et slags statussymbol for gårdene.  Funksjonen til klokkene var å regulere arbeidstiden på gården. Tiden kunne derfor organiseres mer effektivt enn tidligere.

Vi har ikke noe klokketårn her på gården, og jeg vet ikke hvordan det ble ringt til mat for hundre år siden. Kirkeklokke brukes for å varsle gudstjenester og de brukes som element i ritualet. De første kristne kirker hadde ikke klokker, da klokkeringing ble ansett for å være en hedensk skikk. Omkring år 500 begynte klokkeringing likevel å få innpass, da den var praktisk for å kalle sammen til gudstjeneste.


På det andre gjesterommet pynter jeg med kongler. Disse konglemennene kjøpte jeg i Edinburgh for noen år siden.

Her er det også plass til konglepynt som ungene laget da de gikk på skolen.





 

tirsdag 16. desember 2014

Julepynt av halm


Det er nok lenge til det så mye snø på trappa her, men jeg har nok fortsatt et lite håp. Snø har ganske mye å si for julestemningen. 

Men i dag er det halm det dreier seg om. Fortsatt er en del julepynt laget av halm, selv om dette var mer vanlig fram til midt på 1900 tallet. Halm var et billig materiale og det var mulig å lage flotte dekorasjoner.

Opprinnelig ble halm ble brukt til å dekke jordgulvet i stuene. Da ble de kalde jordgulvene lunere og lysere, men det hadde også en symbolsk betydning. De fleste trodde at halmen hadde en lykkebringende betydning på dyr, åker og mennesker. Flettede halmkors og uroer av halm ble hengt opp til vern mot onde makter.

At det ble laget halmbukker kan ha sammenheng med at man i juleblotet slaktet og ofret en bukk for å bringe gode tider. Og fortsatt har vi tradisjonen med at glade barn går julebukk i romjula.




Hos oss henger det kranser av halm på inngangsdøra og det står en stor halmbukk på trappa.

På dagens plan står blant annet av pakking av sylter. Jeg sjekket de første i går og pakket alle som ble laget tirsdag i forrige uke. Akkurat passe  synes jeg, så de 14 første ble pakket og merket.






mandag 15. desember 2014

Dyr som julepynt

Her i huset er det mange dyr i julepynten. I vinduet på badet henger det noen nydelige dompaper. Sammen med røde håndklær og gulvmatter skaper de virkelig julestemning også der. Kornneket med småfugler var en gjenganger i de romantiske illustrasjonene som ble trykket i de første juleheftene.   Etter hvert som det ble fargetrykk er det klart at dompapen skilte seg ut som en vakker fugl. Alf Prøysen har skrevet sangen:  Du og jeg og dompapen som skildrer et julebesøk hos Kari og Ola som bor høyt oppi lia. Navnet dompap kommer av ordene "dom" (katedral) og "pap", på grunn av den kardinalrøde fargen på brystet.  
 
Det er ikke så uvanlig at musene trekker inn i husene om vinteren. Spesielt hyggelig er ikke det. Jeg er ganske sikker på at det må være Alf Prøysens Musevisa som har medført at vi faktisk kjøper eller lager og pynter med julemus.
Jeg kjøpte mine julemus i 1989 sammen med den lille lykten. Det var lenge før lyslykter ble interiørtrend. Denne musefamilien er blitt stilt opp på samme måte i alle år, og nå er det oppå en gammel lav bokhylle på gangen i 2.etasje.
 
Selv om vi har både tamrein og villrein i Norge så har nok julepynten reinsdyr amerikansk påvirkning. Jeg har registrert at reinsdyr inngår i en av dagens innredningstrender uavhengig av årstid, så til jul i 2010 sto denne familien i vinduet på et av gjesterommene.
 

 
Gris er for mange synonymt med julemat. Derfor er det heller ikke rart at grisen pryder mange nostalgiske julekort og brukes som dekorasjon i julen. Knapt noe annet dyr på kloden har så mange ord og uttrykk knyttet til seg som grisen. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. For noen år siden så jeg en flott gris i skinn satt på et metallstativ i en interiørbutikk, og  jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den. Selv om den sikkert var en  "helårsgris" så hadde den passet godt som julepynt her i huset.

Det er fortsatt rengjøring det skal gå i her i kveld.

søndag 14. desember 2014

Årets første julepakke

Det er noen dager siden jeg fikk pakkelapp og hentet en pakke på posten.

For etter en lang leting hadde jeg funnet Gloria. Og hele ni bokser Gloria kom i posten sammen med to bokser Red bear.

 
 
Etter det jeg har forstått har kobber og messingpussemidlet Gloria byttet navn til Red Bear. Det aller viktigste for oss som ikke fant noe pussemiddel som kunne sidestilles med Gloria, er at Red bear kan bestilles frahttp://fossli.no/vare-produkter/nisjeprodukter/ Fossli as

Jeg har kjøpt for et par år fremover, men kommer til å bli en trofast kunde.

Det er først neste søndag som i gammel tid ble kalt skittensøndag, men jeg regner med at det julevaskes og juleryddes i mange hjem i dag.  Det samme skal skje her.

lørdag 13. desember 2014

Luciadagen

Denne uka hadde jeg et hemmelig oppdrag - så i går ble 160 Safrankringler delt ut på jobben.
Et hemmelig oppdrag denne uka. Baking av 160 safrankringler til Lucia på jobben. Oppskrift på www.gardsjul.blogspot.com
Det kan hende det blir baking i dag også, men en svært beskjeden porsjon. Det er en ting som er sikkert - det må være safran i safrankringlene og i lussekattene. Alt annet gir bare farge, og man går glipp av den fantastiske smaken og lukten.

Jeg pleier å legge ut Ingrid Bjørnovs sang Kampen om Lucia, men i år kan dere se denne:

https://www.facebook.com/video.php?v=749064778480847

fredag 12. desember 2014

Oppvask og snøfnugg

Det burde kanskje snødd i dag for å passe til dagens julepynt. Fire minus er det i alle fall så de grønne plenene er dekket av et tykt rimlag. Da kan vi også se flotte snøkrystaller.

Jeg henger opp hekla snøfnugg eller snøkrystaller i vinduene i spisestua. Andre henger dem på juletreet.
Snøkrystaller  har vel ingen gammel symbolsk betydning som julepynt, men en måte å ta noe vakkert fra naturen inn i huset på.

Oppskrift på hekla snøfnugg finner du her.

Ellers skal den sisteferiedagen brukes til rengjøring og opprydding.  Det er helt klart et behov etter en uke med så mye fett og utstyr alle steder.


torsdag 11. desember 2014

Til arbeidet

Her er det gjentakelse av de to foregående dager - enda større porsjon med sylte. Den største forskjellen er at jeg serverer Oksehalesuppe/lapskaus når syltelagerne kommer isteden for Kyllingsuppe. En av dem som kommer i dag er min datter. Hun har vært med på å lage sylte så lenge jeg kan huske. Det er definitivt hennes favorittpålegg.

Istedenfor enda flere bilder av syltekjeler og syltepresser blir det en liten søt film.


onsdag 10. desember 2014

Julemat

 
Årets første sylter har ligget i press siden i går kveld. I dag skal jeg lage saltlake. Der skal de ligge i en snau uke litt avhengig av temperaturen. Jeg synes at antall døgn er litt avhengig av hvor kaldt det er.



Syltepressene står oppå et stor plastlokk fra IKEA for å samle opp kraften som renner ut under pressing. Det er ikke så lurt å la syltepressa stå over oppvaskkummen. Denne krafta er veldig fet og den stivner til gele når den blir avkjølt. Ikke så greit for avløpsrøret.

 Kjelene med kjøtt til ettermiddagens syltelaging er akkurat satt på. Jeg synes det er mye lettere å lage når kjøttet er gjennomkokt og mørt.
 
Selv om jeg viderefører gamle matlagingstradisjoner så er jeg veldig glad for rikelig med strøm og rennende varmt vann. Det gjør arbeidet mye enklere.
 
For det var virkelig en kjempejobb som ble gjort på denne tiden av året i tidligere tider. Det som ble slaktet om høsten skulle vare hele året. Mye av kjøttet ble saltet, noe også tørket. Men i julen ble det servert fersk kjøtt, derfor ar også slaktingen så nær jul som mulig. Grisen fikk etter hvert en sentral plass, svinekjøttet ble sett på som svært edelt, og var derfor eksklusivt. Tidligere var det sau eller geit som var julematen. Langs kysten var det naturlig å hente maten fersk fra havet, i innlandet var lutefisken vanlig. Og hvis vi lager en liste over julens matretter ser vi at mange er tilpasset en husholdning uten kjøleskap og dypfryser. Rakfisk er et godt eksempel på det. Rakfisk er fisk som ble lagt ned i salt for å holde seg.  
 
Julemat var mat som skulle spises i juledagene. Den var opprinnelig svært geografisk fordelt. Etter hvert som folk flyttet mer på seg spredte også matskikkene seg. Og det har nok vært mange diskusjoner om hva som skal settes på menyen julaften. Risengryn har vært kjent i Norge siden senmiddelalderen, men da brukt først og fremst av de rike. Rømmegrøt hadde vært gjestebudskosten, servert sammen med fisk eller kjøtt. Den mest utbredte matrett i tillegg til grøt var nok kjøttmølje, laget av kraften etter koking av rull og ribbe. Møljen ble spist sammen med hjemmebakt flatbrød. Flatbrød er nevnt i skrifter fra 1300 tallet. Flatbrødet til jul var tynnere enn ellers i året.
De fleste andre matrettene som vi forbinder med jula oppsto fordi så mye som mulig av slaktedyrene skulle utnyttes.

Rull – slagsiden + kjøttavskjær
Sylte – kjøtt fra hodet på grisen
    Tunge – oksetunge, kokt og saltet
    Syltelabber – nederst på bena til grisen ble kokt og saltet.

Til tross for at vi i dag har oppbevaringsmetoder for både fersk kjøtt og fisk oppfattes rakefisk og pinnekjøtt som så eksklusive at de gamle produksjonsprinsippene videreføres. Pinnekjøtt er ribben fra sau som først er saltet (den kan også være røkt) og så hengt til tørking.

Jeg synes det lukter godt av knokekjelene. Jeg koker kjøttet i den samme kraften disse tre dagene. For å slippe å kjøle kraften ned mellom hver koking lar jeg den stå på svak varme slik at krafta holder 60 grader. Når krafta blir silt og avkjølt i morgen kveld er den mørk gyllen og kraftig, til stor glede for alle dem som har laget sylte og henter kraft til mølje.
 

tirsdag 9. desember 2014

Nybegynnere

Jeg har virkelig framsnakket syltelaging, så i år har jeg fullt kjøkken i tre dager. I dag er det bare en godt trent og fire helt nybegynnere. Jeg har satt knokene på til koking allerede, med såpass stor mengde tar det litt tid å få kjøttet passe kokt. Ja, jeg bruker knoker istedenfor grisehoder, men for øvrig er fremgangsmåten den samme.

Erfaring tilsier at de som har spist hjemmelaget sylte ikke kommer til å kjøpe sylte noen gang senere. Den sylta som lages her er mager - det er ingen fettlag, bare kjøtt bortsett fra svoren rundt som holder den sammen, men det viktigste er jo smaken.

Å bidra til at andre lærer å lage sin egen sylte er faktisk en av mine viktigste juleforberedelser.

Og slik skal resultatet bli - smale jevne lag av kjøtt, tett pakket, godt presset, passe krydret og passe salt.








mandag 8. desember 2014

Julepynting

Det er lenge til jeg skal hente fram kassene med julepynt, jeg har et klart skille mellom juleforberedelsene og julen. Rundt meg ser jeg at julen har vart lenge både kommersielt og i private hjem.

Jeg regner med at folk lar seg påvirke av at butikker, restauranter og hoteller har vært julepyntet siden tidlig i november. For påvirket blir vi jo hele tiden. Man ser noe som er gøy, pent eller lurt og gjør det også selv.

Hvilke kilder kan vi bruke for finne ut hvordan julepyntingen har utviklet seg? Bare for en generasjon siden var julepynten enkel og ofte hjemmelaget. Nå kan det kjøpes mengder av julepynt fra tidlig i november, og mange pynter like tidlig hjemme.

Ørnulf Hodne har forsket på folketro og tradisjoner og skrevet flere bøker. Det kan se ut som om rengjøringen nok har vært viktigere enn pyntingen særlig i førkristen tid. Det hadde sammenheng med at vaskevannet beskyttet folk mot de underjordiske. Senere fikk vaskingen et religiøst poeng som en renselsesprosess før høytiden. Det var viktig at stua fremsto i en ny og forskjønnet utgave når den hellige tid nærmet seg.

Den gangen det var stuer med jordgulv ble det strødd ny halm på gulvet til jul.  Senere da det ble tregulv ble det skurt med sand og einer, og så ble det strødd med finhakket einer. Den skikken forsvant før 1900. Kanskje den ble endret til at vi lager dekorasjoner med kvister av gran eller furu og noen legger fortsatt store kvister på bakken ved inngangsdøra.  Mange sier at de forbinder den friske lukten av gran med jul.

Å pusse sølv, messing og kobber så det skinte var også en del av julepyntingen. Det ble tegnet mønstre ”kroting” rett på tømmerveggene, og det ble hengt opp åklær eller tepper. Kroting ble mindre vanlig på slutten av 1800-tallet. Lys var en viktig del av julefeiringen, både den hedenske og den kristne.

Det er et stort sprang til Carl Larsson julestue på slutten av 1800-tallet. Etter hvert som disse bildene ble trykt på postkort ble også julestemningen hans kjent for alle.














I en tid hvor det eneste interiørbladet var Bonytt, ga disse bildene mye inspirasjon. Ellers var det de vanlige familiebladene som både ga oppskrifter på sju slag, julemat, hekling, brodering og hadde reportasjer fra julepynta hjem. Interiørbutikker som vi kjenner dem i dag fantes ikke. I studietiden var et besøk før jul på Glasmagasinet og Bache i Grensen  inntreden i en eventyrverden.

For meg ga storfilmen "Fanny och Alexander" et glimt inn i en magisk julestemning, hvis vi så borti fra den sterkt pietistiske biskopen.
Jul Bullerbyn

Selv om julepynten har utviklet seg enormt gjennom tidene, så er den kanskje i dag blitt litt mye trend. Her på gården har jeg laget det meste av julepynten selv. Det skal bli jul i enhver krok, etter hvert. Selvsagt lar jeg meg inspirere av norske og utenlandske blader, bøker og blogger, men jeg prøver likevel å ha en grunnleggende tone av overlevering  og tradisjon i alt jeg gjør. Derfor står huset først helt julepyntet til frokost julaften. Og her på gården var jula til 20.dag jul.