Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




torsdag 28. mai 2015

Det gamle



























Jeg har skrevet om dette epletreet mange ganger før, men aldri har det vært så fullt av blomster som i år. Jeg bekymrer meg for om dette er absolutt siste krampetrekning.

Min oldefar omtalte dette treet som gammelt i 1924. Han hadde ikke skrevet noe navn på det. Enten visste han det ikke eller han hadde glemt det. Kan det bety at det var blitt plantet før han kjøpte gården i 1887?

Jeg har funnet ut at dette er Rød Astrakan. Det kan faktisk bli 150 år. Vårt kan være ca 140 år.

Her på gården har det ikke vært noen krav om effektiv epleproduksjon så trærne har måttet klare seg selv, og det gjør de faktisk. Greier som dør faller ned. Vi har hjulpet til litt og tatt ned noen før de falt, men vi har bare vært glad for at dette og noen andre trær er såpass store.

Jeg krysser faktisk fingrene for at alle blomstene ikke blir til frukt, men uansett må vi støtte opp noen av greinene i løpet av sommeren.

Epleblomstene er nydelige.



tirsdag 26. mai 2015

Med stoppeklokke

Det var helt nødvendig å fjerne ugresset under alle bærbuskene. Jeg vurderte å bruke den motoriserte kantklipperen, men synes det er så lett å komme borti stammen.

Så det ble et helt 100% manuell kantsaks. Det fortonet seg som et dagsverk det som lå foran meg. Derfor gjentok jeg en gammel suksess - ta tiden på 
på første runde


Under tre minutter!  Det var bedre enn jeg hadde fryktet. Og 40 minutter senere kunne jeg kjøre bort trillebåra full med ugress.  


Dessuten har jeg lært å ta skjermdump av telefonen.

Totalt sett har det vært en fantastisk dag i hagen.

lørdag 23. mai 2015

Vårtegn:Kampen mot ugresset

Ikke før jeg hadde tatt vårrunden i bedene så må jeg ta ugressrunden. Ikke det at jeg ikke fjernet noe av den sorten forrige gang, men så lenge staudene fortsatt er såpass små har ugresset plass og lys nok til å vokse uhemmet. Alt regnet har bidratt også til rakettvekst.








Det aller første eksemplet i dag ser faktisk ut som små spirer til en flott plante, men er det ikke. Selv om jeg har forsøkt å finne ut hva det er så har jeg ikke funnet navnet. Til tross for de spede spirene så er rotsystemet velutviklet og det er vanskelig å få med alt. Det er Torskemunn og får egentlig ganske flotte gule blomster i juni/juli.
  

Midt inni en tue av Blodstorkenebb var en Krypsoleie. Jeg burde ha spadd opp hele tua for å fjerne rota til Krypsoleien fra undersiden, men jeg dro opp så mye jeg klarte fra oversiden. Sannsynligvis kommer ugresset raskt tilbake.







Rett ved en tue av Toppklokke sto en liten spire av et ugress med stikker. Jeg vet foreløpig ikke hva det er heller.  Det er Åkertistel.  På det høyre bildet tett ved Oktoberbergknapp sto også noe jeg fjernet. Det er Åkerdylle.




Disse vet jeg at er er Gjerdetaske og Balderbrå. 
Tilslutt Vassarve og Løvetann. Hver på sine måte helt umulige å bli kvitt. 
  


Plen med løvetann er ukas status. Interessant at blomsterhodene på Løvetann som vokser i plenen er kortere enn klippehøyden på gressklipperen

fredag 22. mai 2015

Dominoeffekt

Det har vært pinlig at andre enn meg har gått ned i kjelleren i det siste. Gulvet har i veldig stor grad vært brukt til oppbevaringsplass, og det har sett helt kaotisk ut.

Heldigvis var det et par ledige vegger og på låven hadde vi stående noen ubrukte hyller, så etter noen timers innsats er jeg fornøyd.

Dominoeffekten? På grunn av de nye hyllene måtte jeg ommøblere i mange av de gamle hyllene også. Dessuten var det litt for lite hylleplater så det ble en tur til IKEA også.

Og fra å mislike kjelleren har jeg i dag tatt flere turer ned bare for å beundre verket. Jeg lar bildene tale for seg selv.
 

  
  



Ja, vi har god plass. Ja, vi har mange saker. Men "alle" synes det er greit å komme hit og låne fra hyllene. Og nå er det mye lettere å finne det man har bruk for.

mandag 18. mai 2015

Feiring av gulljenta

Dagen før nasjonaldagen feiret vi vårt andre barnebarn. Vi synes selvsagt det er stas at ungene våre tar med seg gjestene sine hit.

Det var barnets mor som sto for bordpyntingen denne gangen også, eneste forskjellen er at det nå ikke var datteren, men svigerdatteren. Det var valgt hvite nelliker som ble satt inn i en rund oasiskule, rosa lysestaker og rosa silkebånd med navnene på som bordkort.

Vi var så mange til bords at vi i tillegg til tre bord i spisestua dekket et fjerde bord i det gule rommet ved siden av.

























Hovedpersonen stilte i dåpskjole omsydd av sin tippoldemors brudekjole fra 1930-tallet.


































På kjøkkenet var det dekket til buffet. For mens barnets mor holdt på med borddekkingen, laget barnets far (min sønn) og jeg maten.
Etter maten var det kaker og kaffe. 




 Jeg skal legge alle oppskriftene på Mat i bestemors hage i løpet av noen dager.

søndag 17. mai 2015

Vårtegn:17.mai

Flagget er tatt ned igjen, men 17.mai er ukas vårtegn.

Her i huset har dagen ikke dreide seg om barnetog og musikkorps, men opprydding etter dagen i går. Da var det fest på gården, for vi feiret den lille gulljenta. Spisestua var mer enn full, og det er jo noe noe vi synes er stas.


 I hagen er det store knopper på vårt artige hagtorntreet. Det er kjøpt som Amerikahagtorn, men noen av greinene er definitivt Rosehagtorn. Om denne podingen har skjedd ved en uhell, eller om noen helt bevisst ville overraske en hageeier vet jeg ikke. Litt spesielt tror jeg det må være.
Løytnantshjertene har såvidt begynt å vise deg.

Mens begge pæretrærne blomstrer for fullt.














Oversiktsbildet viser at det har vært en relativt skyet 17.mai her og at det er på tide med en lukerunde i bedene.



søndag 10. mai 2015

Vårtegn: løvetann

En ny uke er snart over, og ukas vårtegn er løvetann. Uansett hvor mye den lyser opp alle steder nå, så er den helt uønsket i denne hagen. Jeg har prøvd mange ugressfjernere, men jeg misliker de som svir planten. Jeg synes det er verre å fjerne restene da, enn å bruke redskapet løvetannfjerner.

Det kunne også vært plenklipping. Det er en liten milepæl med årets første. I år var det en svært kald opplevelse. Det tar jeg som en bevis for at våren i år er en helt normal vår, ikke som det er noen år at det går omtrent direkte fra vinter til sommer.

Det har altså vært en ganske kald vår i år. Det har vært frost noen netter, og denne uka fikk et svært etterlengtet regnvær. Dagtemperaturene kommer kanskje opp i 15 pluss, men her som det er såpass mye vind betyr det anorakk ute.




Morellblomstene kom omtrent to uker etter i fjor, og det er et summende liv i trærne i sola.




Brudespireaen blomstrer for fullt og det gjør Alperipsen også.
På oversiktsbildet har jeg denne uka gått en par skritt bakover for å få med pæretreet som også blomsterer nå.




fredag 8. mai 2015

70 år siden

Jeg er ikke så nøye med å flagge på alle de offisielle flaggdagene, og det er heller ikke noe krav at private må gjøre det. Hos oss har vi dessuten alltid en vimpel oppe, så flaggstangen står ikke naken.

Men 8.mai - da flagger jeg!

For den innsatsen, påkjenninger og tap som lå til grunn for frigjøringen av Norge i 1945. Og for den gleden som så tydelig skinner gjennom på alle bildene jeg har sett fra denne dagen for 70 år siden.

Jeg ble født et drøyt tiår etter, men vokste likevel opp i et samfunn sterkt preget av krigsårene og kraftanstrengelsen det var å bygge landet på nytt.


Jeg vet altfor lite om hvilken innvirkning krigen hadde på mine aller nærmeste. Jeg har selvsagt hørt historier om illegale aviser og risikoen med å ha dem, dessuten om gårdshesten som ble hentet av de tyske troppene som hadde leir på Gulskogen. Men det er ikke nok, - jeg vil vite mer. Dette er en viktig del av alle norske familiers liv og må kunne huskes også i slektsleddene som kommer,





onsdag 6. mai 2015

Noe nytt på kjøkkenet

Jeg vant en Tefal Actifry. Det fulgte ikke med noe oppdrag om å skrive omtale eller noen andre forpliktelser.

Jeg visste da jeg meldte meg på at dette ikke var en maskin som sto på toppen av ønskelista - jeg visste faktisk ikke at noe sånt eksisterte. Men jeg liker stekt mat, og jeg vet at jeg burde redusert fettmengden jeg bruker. Dessuten har jeg plass til en ekstra maskin.




I går var den på plass på kjøkkenet og den første testen måtte bli stekte poteter eller "pom fri" som det også heter.



Mitt største problem i starten var bruksanvisningen. Tegningene er veldig små og teksten enda mindre så jeg måtte ha lesebriller og godt lys for å finne ut hva jeg skulle gjøre.

Når jeg nå har funnet ut hva de forskjellige delene er har jeg ikke behov for den mer. Maskinen er nemlig veldig enkel å montere og bruke.





Etter 25 minutter var mine to testpoteter blitt stekt. Ikke fullt så krisp overflate som friterte, men mye saftigere enn de som er stekt i stekeovnen. Og dessuten - med mye mindre fett.

Jeg skal rydde plass i et av skapene på kjøkkenet, slik at det skal bli så enkelt som mulig å ta den fram. For første forsøk fristet til gjentakelse. Det fulgte dessuten med oppskrifter på schnitzel og kroketter. Så det blir nok mer om ActiFry etterhvert.