Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




tirsdag 31. mars 2015

Maling


Mens jeg står der og maler tenker jeg på hvor rart det er å stryke på noe som er vått, men som dagen etter har tørket. Ikke bare får det en overflate som tåler veldig mye, vi kan også velge farge.

Hvem var det som kom på dette? Og hvorfor?

Det finnes sikkert store bøker om malingens historie, men litt googling avslørte at den eldste kjente bruken av maling er hulemalerier fra steinalderen. Bestanddelene i den er nok langt fra de som brukes nå, men fordi noen slike malerier forsatt eksisterer, må den blandingen vært svært bra.

Lenge var maling utelukkende brukt til dekor. Masseproduksjon av maling kom fra 1950- tallet, men utvalget farger var fortsatt beskjedent fram til blandemaskinene for maling kom.

Fordi våre bygninger er fra før 1950 skulle vi ha brukt linoljemaling både utvendig og innvendig. Det visste ikke jeg da vi startet. Dessuten var det brukt oljemaling allerede noen steder. Spisestua som vi faktisk malte med linoljemaling har jeg senere malt over med oljemaling.

Som bildet øverst viser bruker jeg maskeringstape påsatt plastfolie på badet for å slippe malingssøl på flisvegger og innredning. Mot gulv bruker jeg også maskeringstape, ellers ikke. Gode pensler gjør at det er enkelt å få en fin kant mellom to farger - som mellom vinduslist og vegg som på bildet til venstre.

For 9 år siden valgte jeg en annet hvitfarge enn helhvitt på tak og lister for at den skulle passe til fabrikkmalte vinduer. Den hadde gulnet veldig og ga et veldig skittent inntrykk.  Nå går jeg for helhvitt og rommene blir betydelig lysere og neste litt større.

Det passet egentlig ganske bra med snøfallet som gjorde hagearbeid helt umulig.




mandag 30. mars 2015

Gult hus

Her på gården er det ikke de dimensjonene på påskepyntingen som det er på julepyntingen.
Derfor er det fort gjort å pynte:

1. Gule stearinlys overalt.
2. Noen gule duker.
3. Litt påskepynt, gjerne i form av høner, gule påskekyllinger og snart 30 år gammel pynt ungene laget i barnehagen.




Heldigvis synes jeg at gult er en veldig fin farge, og dessuten en farge jeg assosierer veldig med påske.
  

  

lørdag 28. mars 2015

Vårtegn: snø

Ville reaksjonene blitt så voldsomme da det snødde natt til torsdag hvis snøen fortsatt hadde ligget som den ofte har gjort på denne tiden i mars? Det var helt usannsynlig at sommeren hadde startet.

Min erfaring tilsa iallefall at det ville komme mer snø. Jeg hadde ikke noe ønske om den og den kan gjerne forsvinne så fort som mulig.


torsdag 26. mars 2015

Er i finalen!


Dette er finalistene i Moseplassens X-faktor konkurranse. Blant disse 30 er også min hvite Magnolia. Jeg er kjempeglad for det.


Alle kan nå stemme på sine favoritter og avstemmingen er åpen fram til onsdag 1.april. Jeg håper at mange følger den oppfordringen.


x-finale-collage

onsdag 25. mars 2015

Vaffeldagen

Det har vært den store vaffeldagen i dag. I Nitimen trodde de at vaflene ble laget for å ta unna storproduksjonen av egg om våren, men det stemmer ikke. På svensk heter vaffel våffel, og det er utledet av Vår frue. I dag er det nemlig Maria Budskapsdag.

På mitt kjøkken var det storproduksjon til en møte som var i kveld.
Vi hadde besøk av forfatter og fotograf til denne boka. De har reist Norge på kryss og tvers for å dokumentere mangfoldet blant norske låver. Ekstra stas selvfølge at det er bilder av både vår låve og flere av låvene på nabogårdene. Låvene har en veldig viktig funksjon i kulturlandskapet, men har ofte ikke lengre noen funksjon på gården.  Forfallet har kommet for langt noen steder til at de kan reddes, men det gjelder å finne noe nytt og inntektsskapende å fylle låvene med slik at man har mulighet til å vedlikeholde dem. 





fredag 20. mars 2015

Trenger inspirasjon

Jeg trenger inspirasjon. Det er ikke så vanskelig å finne hager med flotte staudebed eller rosesamlinger. Det er heller ikke vanskelig å finne storgårder som har fått sine flotte hageanlegg restaurert de siste årene. Men det er ikke så lett å finne en hage som ligner på det jeg ser for meg hadde passet her.

Her har det nemlig aldri vært noen hage før. Det var rett nok mange flere epletrær enn det er nå, men det er nok ikke det vi ønsker oss.

Mellom den doble raden med epletrær langs langsiden av huset og huset lå to rader med ripsbusker. Vi har fortsatt rips der, men bare noen få.
Etter at østveggen fikk dør og utgang til hagen begynte vi å bruke denne siden av hagen mye mer, og bærbuskene stengte veldig av.

Spørsmålet nå er om resten av bærbuskene også skal flyttes, eller om noen skal bli.

Og hva ellers skal vi ha på denne siden?

Jeg trenger tips på store gårdshager som jeg kan besøke.

Bildene under ble tatt i 1949. Det venstre bildet viser gården fra sørsiden og det høyre fra nordsiden (hovedbygningen ligger ganske nøyaktig nord-syd).




Mitt første mål var å få gressbakke/plen overalt. Den klipper jeg lett. Da forsvant også det aller meste av skvallerkål og brennesle.
Samtidig med det anla jeg staudebed langs veggene på begge bolighusene og langs veien til skogen.
Det ble fylt opp ved låveveggen for å lage en sitteplass og vi plantet trær, både frukttrær og prydtrær.
Jeg liker de store, litt bølgende plenområdene og jeg synes at husene kler det, men jeg ser også at det mangler noen stor trær på sydsiden av huset.


























Men det er i dette området jeg må konsentrere innsatsen nå. Etter at vi fikk verandadør - så brukes denne delen av hagen mye mer enn før.

Skal bærbuskene få stå? Eller bør det anlegges staudebed der?

Høyt opp på lista er en hagestue. Vi har ingen terrasse i tilknytning til huset og jeg ønsker meg noe med tak og tre vegger.

Fordi dette er østsiden av huset var det unaturlig å lage verandaen med trappa større. Her det tross alt skygge hele ettermiddag og kvelden.

Ganske snart skal jeg flytte på 15 syrintrær som jeg plantet i 2009. Hvor kan de settes? Syrinlysthus? Men hvor? Kan noen settes i et staudebed som danner en slags allè ned mot jordskanten?

Akkurat nå savner jeg så veldig hagedesignprogrammet fra Rosenholm. Det mistet jeg da harddisken ble reinstallert for et år siden. Der kunne jeg laste opp et foto og legge på bilder av planter og busker. Da var det lettere å se hva som fungerte og ikke. Kanskje det er noen som kan låne meg det?

Men altså spørsmålet: Hvor kan jeg få ideer?

torsdag 19. mars 2015

Grønn favoritt

x-faktorsvartDette er runden for hagenerdene, skrev Anne. Og med fargene grønn og sort regnet jeg med å melde pass. Etterhvert kom jeg på at både Humle og Marikåpe definitivt må sies å være grønne eller i alle fall gulgrønne. Ingen av dem er spesielt nerdete, for begge har jeg i hagen. Fordi de er utrolig vanskelig å fotografere, de må dessverre stå over denne runden. Men i den aller siste gjennomgangen av blomsterbildene mine så jeg Hydrangea paniculata Limelight med nye øyne.

Jeg har en hel rad denne typen Hortensia langs etter den nederste delene av låvebrua for å skjule den stygge betongkanten. Og nå har buskene blitt såpass kraftig at de oppfyller sin oppgave.



onsdag 18. mars 2015

Vårtegn: kaldt

Etter de sommerlige dagene er det blitt betydelig kjøligere. Egentlig helt normal vår.

Det er veldig vått i hagen. Regndråpene henger tungt overalt.

Likevel spirer det alle steder. Oktoberbergknappen og Kaprifol er begge klar for en ny sesong.



Fortsatt ingen særlig spor av vår når jeg zoomer ut. 

mandag 16. mars 2015

Blå X-faktor

Hagens blå deltaker denne gang er Riddersporer (Delphinium Blue Knight).

Høyreiste og flotte skaper de bakgrunn og høyde i bedene på hver side av hovedinngangen.

Jeg har plantet Riddersporer sammen med Storhjelm - de avløser hverandre med blå blomstring slik at det ikke plutselig blir tomt der bak.

Fortsatt er det Anne som denne gangen samler oss om de blå favorittene.

x-blaa









lørdag 14. mars 2015

Oransje X-faktor


Her i hagen er det bare en eneste oransje og det er Brannlilje. Den bærer sitt navn med rette for det lyser virkelig opp i bedet når den blomstrer for fullt i slutten av juni. Brannlilje bører med til de svært få blomstene som må ha vært i hagen i over 50 år. Derfor er det viktig å ta vare på den.
 
Bortsett fra rosen Flammentansz er det ikke så mange røde heller, derfor er Brannlilje den soleklare deltakeren herfra.
 
x-faktor-roedFlere oransje og sikker mange fine røde finner du hos Anne på Moseplassen.